tirsdag 24. juli 2012

Bursdagstiara

Har laget en tiara til en prinsesse på 8 år.



Brukte en hvit kartong 12"12" som utgangspunkt og tegnet opp formen med en dies fra Marianne design som mal; Creatables - Oval by Anja (39990236).



La den største diesen i settet  på kartongen og tegnet av til jeg fikk den fasongen jeg ønsket på tiaraen. Lengden er 30 cm (12") som kartongen jeg tok utgangspunkt i.

Klipte ut, og la den hvite kartongen på det rosa mønsterarket jeg ville bruke og tegnet av, klipte ut slik at den rosa ble litt mindre enn den hvite, for jeg ønsket å ha en lys kant synlig rundt mønsterarket.


Pyntet med roser,  Staz Halvperler m/lim og Staz Blondehjerter m/lim. Bokstavene er opprinnelig hvite selvklebende bokstaver med glitter. jeg har fargelagt de med Touchmarker Cosmos. 

Binder tiaraen sammen bak med blonde. 



























torsdag 12. juli 2012

Leken akvarellteknikk





Å sitte ute og male på sommeren er ren rekreasjon. Her viser jeg dere en morsom og enkel teknikk som gir rom for fantasi og lek i akvarellmalingen. Dette er også morsomt å gjøre sammen med barn. Jeg har ofte hatt slike oppgaver til mine små elever og det er like populært hver gang. Her kan jeg putte inn lære om både form og fargeperspektiv.

Rembrandtfargene er spekkfull av farge og intensitet.

Penslene jeg bruker er Alf Bjercke. De har en fantastisk sugeevne og som det vises på bildet har den en sylspiss tupp selv om du velger en stor pensel.



Fukt arket eller akvarellerretet godt med vann. Påfør godt med farger og la de flyte utover. Pass på at ikke noen områder tørker. Fyll penselen med vann og maling. Jobb hurtig.

Ha plastfolie klar og legg dette over malingen. Ikke stryk den utover, det skal være luftbobler. La dette tørke.





Når du tar av plasten (malingen må være tørket) vil du se at den har laget former og mønster. Da er det bare å ta frem fantasien :) Snu bildet og studèr det i alle retninger. Se om du finner former som kan inspirere deg til figurer.

Denne gangen så jeg ganske klart en lite jente med gul kjole. Andre ganger kan jeg bruke lenger tid på å finne noe, men jo oftere du gjør dette jo mer utvikler du evnen til å se og finne det mest utrolige i dine bilder.

Jeg for min del finner ofte ansikter, fugler, sommerfugler eller fisker. Du finner sikkert helt andre ting. Det kommer litt an på hva vi er opptatt av tror jeg :)





Jeg begynner som oftest med å male inntil figuren jeg ser med svak farge for å få den tydeligere frem. Men denne gangen gjorde jeg det motsatte. Jeg syntes at den lille vevre skikkelsen skulle få være nettopp det, lys og vever. Derfor fylte jeg penselen med vann og vasket forsiktig bort litt farge rundt henne. Når dette var tørket brukte jeg litt mørkere farge for å lage litt konturer. Og her kan du se hvor tynne strek du kan lage selv om penslene er forholdsvis store. Du kan gjerne bruke akvarellblyanter for å tegne opp det du ser også.



Så la jeg litt mer farge på kjolen og hatten og la grønt på en stilk som allerede var der. Og slik vil jeg fortsette til bildet blir ferdig. Jeg anbefaler deg til å lage opp noen bilder som du kan skifte på å male på. Av og til kan man gå i stå og ikke "se" noe mere. Da lønner det seg å legge bildet litt til side og heller jobbe på et annet så lenge.

Lykke til og bare legg inn kommentarer og spørsmål så skal jeg forsøke å svare dere så godt jeg kan :)

Kreativ hilsen Mariann S

torsdag 5. juli 2012

En fargerik historie: Sepia


Sepia
Fra svømmende blekkhus til digitale programmer

Spør du folk hva de forbinder med Sepia, er det godt mulig at du får ulike svar som en blekksprut, en brun farge, teknikken som brukes i noen av Rembrandt sine tegninger eller den nostalgiske fargen på gamle fotografier. Alle disse svarene er riktige, enten direkte eller indirekte. Fellesfaktoren er den karakteristiske brune fargen, fra den opprinnelige sepia til videreførte konsepter og et moderne pigment.

Naturlig blekk
Den tiarmede blekkspruten, som på latin heter sepia officinalis, lever i Atlanterhavet, Nordsjøen og Middelhavet. Det er ikke bare mennesker som er glade i å spise blekksprut, men også rovfisk. Den er derfor utstyrt med en blekkpose som støter ut en mørk sky av blekk, som et røykteppe i krig. Disse blekkposene ble brukt til blekk og transparent maling. Etter at blekkspruten ble fanget, ble sekken fjernet, festet til en snor og hengt opp til tørk i sola. Dette luktet langt fra behagelig og er trolig årsaken til at dyret ble kalt sepia, ordet stammer fra det greske sèpein som betyr "å råtne”. En annen metode å utvinne fargestoffet fra blekkspruten på, var ved å presse ut blekket mens de var levende og la det deretter til tørk. For videre produksjon av blekk eller maling, ble den tørkede væsken malt opp til pulver og deretter løst opp i vann ved hjelp av ammoniakk. For å forbedre bindeevne ble gum arabic eller skjellakk tilsatt.

Ulempene med sepia var at den var svak i fargen og hadde dårlig lysekthet. I begynnelsen av det nittende århundre ble det imidlertid oppdaget at man kunne utvinne stoffet som faktisk var ansvarlig for fargen ved hjelp av kaliumhydroksid og saltsyre. Dette resulterte i en farge med mye høyere fargeintensitet og uten forurensninger. Den dårlige lysektheten ble imidlertid ikke bedre. Fargen falmet raskt i kontakt med lys. I tykke lag ser Sepia sort ut, men fortynnet eller som flytende blekk har den en vakker rødbrun undertone.

Sepia som en tegneteknikk
Hvem har ikke sett de brune tegningene på vasket papir tegnet av både gamle og nye kunstnere. Ved hjelp av en penn laget av bambusrør, i gamle dager også en fjærpenn, skissert de raskt opp motivet. Blekket fikk kort tid til å tørke før man løste opp deler av strekene med en pensel dyppet i vann og dro blekket utover for å skape skygger. Rembrandt var en av kunstnerne som var ekspert i denne teknikken, disse tegningene blir ofte referert til som ”sepia tegninger ". Men brukte faktisk Rembrandt sepia i disse tegningene? Nærmere undersøkelse har avslørt at han brukte et blekk ved navnet "Bister ”, laget av et brunt fargestoff som utvinnes fra sotet av brente valnøttskall eller brente bøketre. Hvis man graver dypere, finner man et omfattende studie utført av Metropolitan Museum of Art i New York. Dette sier at Rembrandt ikke brukte sepia og heller nesten aldri Bister, men eikegalleblekk, noen ganger tilsatt ekstra pigment som brent umbra. Navnet Sepia refererer derfor til en tegneteknikk der fargestoffet fra blekkspruten aldri ble brukt.

Sepia i fotografi
Sort-hvitt fotografier fra gamle dager, falmet rask når de ble utsatt for lys. Dette kunne betraktelig forbedres ved å behandle bildene med visse typer kjemikalier, bieffekten var at bildene ble brune, men dett godtok eigerene. Denne prosessen ble kalt sepia toning, etter fargen på blekket fra sepia officinalis, men heller ikke her ble blekkspruter brukt. Sepia toning brukes fortsatt i fotografering, av nostalgiske grunner og uten bruk av kjemikalier. Med et enkelt trykk på en knapp i et fotoredigeringsprogram eller på et kamera, ser bildene er fra de svunne tider.

Sepia i moderne maling
Faktumet at naturlig Sepia ikke er lysekte, er grunnen til at det ikke lenger brukes i kunstmaling. Rembrandt sine oljefarger og akvareller inneholder ekstremt stabile pigmenter med høyest mulig grad av lysekthet.

Visste du at ....
Navnet Calamari, retten med friterte skiver av tentaklene til blekkspruten, stammer fra det latinske ordet calamarium, som betyr blekkhus?

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

En fargerik historie: Karmin


Karmin
Farge av insektblod

Fargen Karmin (Carmine) har vært brukt mer enn 2000 år i både tekstiler og kosmetikk. På 1700-tallet ble det produsert karminpigment i lakkert form utvunnet fra lus. Fargen var imidlertid kjent for sin dårlige lysekthet. I disse dager blir den derfor fremstilt av et stabilt, syntetisk pigment. Navnet Carmine kommer trolig fra det arabiske ordet «Chamra», som betyr rød og som ordet Crimson også stammer fra. Den mørkerøde fargen, med sin dårlige lysekthet, ble først på 1700-tallet brukt som et lakkpigment i maling. Men Karmin ble allerede i antikken brukt av egypterne, grekerne og romerne til farging av tekstiler. De hentet fargestoffet fra lusen «Cochineal» som levde på Kermes-eiketrær. I middelalderen ble begrepet «scarlet» innført. På grunn av den høye prisen kunne bare rike mennesker (kirkeledere, fyrster og embetsmen) tillate seg en karminrød kjole eller kappe.

Spansk rød
Når de spanske conquistadorene begynte sin erobring av Mexico på begynnelsen av 1500 tallet ble de møtt av Aztekernes tekstiler og ansiktsmaling som hadde en rødere fargetone enn de noensinne hadde sett før. Fargestoffet viste seg å være utvunnet fra parasittdyr på Nopal-kaktusen. Spania så et tomrom i markedet, så «Spansk Rød» ble sendt i store mengder til Europa. Ca. 150 000 insekter måtte til for å produsere bare 1 kg fargestoff, så mange Nopal-kaktusplantasjer ble anlagt. Dette førte imidlertid ikke til at karminfargen ble billigere. Tvert imot, spanjolene holdt opprinnelsen til fargestoffet hemmelig og kjørte opp prisen så høy at den tangerte gullprisen. I lang tid kunne rivaliserende makter bare gjette opphavet. Men med ankomsten av stadig nye kolonister, kom opprinnelsen til fargestoffet frem i lyset. På 1800 tallet ble det spanske monopolet opphevet etter at det ble oppdaget at Nopal-kaktusen like godt kunne vokse i andre Sør Amerikanske land, i Indonesia og på Kanariøyene.

Cornelis Drebbel
På 1700 tallet fant den nederlandske oppfinneren Cornelis Drebbel ut hvordan man ved hjelp av en kjemisk reaksjon fester fargestoffet til en uoppløselig substans. Dette resulterte i et «lakkert» pigment. Fra da av ble Karmin også å bli brukt i kunstmalerier. Riktignok i begrenset grad, grunnet dårlig lysekthet. Velkjente mestere som William Turner, George Braque og Cezanne brukte Karmin, men vi kan bare nå gjette hvordan disse rødfargene så ut opprinnelig. Karmin-lakkpigmentet var da svært forskjellig fra det pigmentet som er tilgjengelig nå. Karmin fra Rembrandt-serien blir nå produsert av et syntetisk pigment med høyest mulig lysekthet, noe som gjør at den fantastiske mørke røde fargen er en viktig del av en kunstners palett.

Visste du at ...
Det naturlige fargestoffet som er utvunnet fra lus, blir fortsatt ofte brukt i kosmetiske produkter som leppestift, neglelakk og øyenskygge? Fargestoffet som heter E120 tilsettes ofte en rekke matvarer som juice, yoghurt, iskrem og søtsaker.

Egenskaper
Karmin er en transparent mørk rød farge som tenderer mot fiolett. Dette gjør fargen godt egnet til transparente fargelag, lasering, glassmaling og fargeblandinger med Ultramarine eller Phthalo blå til fiolett.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

torsdag 28. juni 2012

Stemple med glass

Man tager hva man haver og ønsker man for eksempel sirkler på en scrapbooking layout, så hvorfor ikke bruke et glass å stemple med? Et lokk, et eggeglass, et dorullhylster --- alt sirkelformet duger. Jeg har brukt et shotglass fra IKEA på denne LOen i A4-format. 


Jeg har brukt Marabu Strukturgel (glitter strukturgel Graphit 579) å "stemple" med. Denne gir både litt opphøyet effekt om du er litt røff ved påføring, og glitrer lett, uten å være dominant. 


Den blå doilien er stanset ut med Marianne Design diesen CreaTables - Rund blonde (39990185)


mandag 25. juni 2012

Enkelt og greit - STRUKTURPASTA

Som overskriften sier kan du lage slike bilder enkelt og greit med bruk av div. strukturpasta og sjablonger.
Jeg fikk prøve en ny serie Modelling Paste som har flere forskjellige strukturer. Jeg falt for fire av dem med en gang. De beskriver jeg under bildene. Flere ville jeg ikke blande på ett og samme bilde. De andre får jeg komme tilbake til i et annet innlegg. Uansett så er mulighetene mange og det er bare for deg å utforske og prøve :)


Her har jeg først lagt på med kniv litt Gull nr-084 og Sølv nr-082. Før jeg la på sjablongen forsikret jeg meg om at underlaget var tørt. For de utålmodige (som meg) kan det godt brukes en hårtørrer for å påskynde tørketiden, da tørker det i en fei. Pass på å holde sjablongen godt fast når du stryker på strukturen. Her har jeg brukt Glitter nr-579. La tørke og vask sjablongen ren med en gang.





Her ser du den uthevede effekten. Lekkert hva?
Jeg tok så en fotokopi av en bokside og limte dette på med Amsterdam Gel Medium. Mitt favorittmiddel som lim til papirarbeider m.m. Den er melkehvit men når den tørker er den gjennomsiktig. Jeg foretrekker den matte utgaven, men om du liker at det du lager skal ha en blank overflate kan du velge Gloss istedet. Dette er en smaksak. Pass på å stryke på Gel medium på hele baksiden så du ikke får luftbobler. Stryk så også et tynt lag på forsiden av arket. Tørk.
De mørke "stripene" langs kantene laget jeg med kniv og med nr 579 som sommerfuglene.


Aldri for mange sommerfugler :). Her bruker jeg Sølv nr-082. Både gull og sølvfargene hadde en fantastisk glans.


I motsetning til de 3strukturpastaene jeg har brukt i de forrige bildene er den hvite jeg nå påførte en mere kornete type. Den kan minne litt om konsistensen til en skrubbekrem -  noe jeg ikke anbefaler å bruke den som ;)  Jeg laget en sommerfugl som liksom skulle være litt i bakgrunnen. Så brukte jeg malekniv og strøk på litt her og der. Også over papirbitene for å integrere de litt mere i selve bildet. Så tok jeg to forskjellige korker og laget sirkler . Og vips et ferdig bilde - enkelt og greit som jeg sa :)
Har du noen spørsmål eller ideer evt noen innspill må du gjerne kommentere under her. Jeg skal svare så raskt jeg kan.
Kreativ hilsen Mariann S

fredag 22. juni 2012

Redesign med akvarellmaling

Her om dagen fikk jeg en lur og spontan ide! Jeg hentet fram en gammel dagbok jeg hadde da jeg var yngre, flerret av fuskepelsen som omslynget den og tok ut alle papirene. Så satt jeg igjen med det jeg vil kalle skjelettet til boken. Jeg hadde lyst til å male forsiden, så her fulgte jeg bare magefølelsen og gikk i gang uten noen ide om hvordan boken ville se ut da jeg var ferdig. Jeg har dessverre ikke et bilde av hvordan boken så ut før jeg rev av forsiden, men tro meg - dere gikk ikke glipp av noe.


Jeg skjærte opp to deler av en pappeske og limte dem på hver side med limpistol. Jeg var litt usikker på hva jeg skulle dekorere bokryggen med, så det endte opp med at jeg limte deler av noen gamle kjøkkengardiner over for å dekke til det fargerike området (se bilde lengre ned).



Så limte jeg forsiktig på et ark fra Fabriano Watercolour og er 24x32 cm.   Deretter skisset jeg forsiktig opp motivet og malte så noen lag med akvarellmaling (Rembrandt Akvarell Luxury Pocketbox 12 halfpan. ). Når det var gjort lagde jeg noen streker med Sakura Pigma Micron; den tynneste tusjen i settet. Etter det så la jeg på flere lag med maling og koste meg med detaljene!


Når jeg var ferdig med maleriet/tegningen, så ville jeg ha noe på siden av den, men jeg visste ikke helt hva jeg kunne male. Istedet for å male noe, klippet jeg ut litt mer papp og limte akvarellpapir oppå den, som jeg malte i farger som matchet maleriet. Så fant jeg et slags gjennsomsiktig papir og limte det oppå der igjen. Jeg limte hele greia fast i boken og avsluttet med å lime på noen pynte-steiner jeg fikk hos et familiemedlem en gang.


Slik ser baksiden ut. Der gjorde jeg det samme.


Her ser dere hvordan bokryggen ser ut.



Se malingen i et tidligere innlegg.


Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke boken til enda. Kanskje jeg maler noen malerier for å ha inni den og lager et lite kunstprosjekt av den? Vi får se hvor kreativiteten fører meg.

- Camilla Rose

fredag 1. juni 2012

En fargerik historie: Magenta


Magenta
En farge med blodig fortid

Som en av primærfargene, er Magenta en essensiell del av kunstmaling. Fargestoffet ble kjemisk utviklet i 1856 og navnet er fra det blodige slaget ved den italienske byen Magenta. På grunn av dårlig lysekthet, er den rødrosa fargen nå basert på pigmentet Quinacridone.

Den industrielle revolusjon i det 19. århundre la grunnlaget for den kjemiske vitenskapen, en vitenskap som førte til oppdagelsen av at råvarene i maling også kunne bli produsert syntetisk. Siden den er det gjort et skille mellom naturlige og syntetiske fargestoffer og pigmenter. Navnene på de naturlige fargestoffene gir ofte en klar indikasjon på hvor de kom fra. De refererer vanligvis til planter, dyr eller et område eller en region. Eksempler er Madder (fra Madder planten), Sepia (latin for blekksprut) og Indian Yellow (fra India). For syntetisk fremstilte fargestoffer og pigmenter er dette selvfølgelig annerledes. Dette kommer tydelig frem i den rødrosa fargen som ble utviklet i 1856. Opprinnelig ble den kalt triaminotriphenyl carbonium chloride. Som fargetone lignet den mye på en plante kalt Fuchsia, og fikk det mye enklere og passende navnet ”Fuchsine”. Senere ble det det offisielle navnet Magenta, etter et ekstremt blodig slag.

Slaget ved Magenta
I 1859 erklærte Frankrike og Østerrike krig mot hverandre. Et slag fant sted nær den italienske byen Magenta i provinsen Milano. Til tross for at de var i undertall, 54.000 mot 58.000, klarte Frankrike med en overraskende manøver å vinne. Likevel var tapene på begge sider store. Frankrike hadde 4000 døde og sårede, og Østerrike 5700. Slagmarken var rød fra alt blodet, samme rødfarge som fargestoffet som ble oppdaget tre år tidligere. Fra det øyeblikket het fargen Magenta

Fra fargestoff til pigment
Fargestoffet var imidlertid ikke egnet til å lage tykk maling. Det måtte først bli kjemisk utfelt på et fargeløst pigment, slik at det ble et "lake pigment". Dette gjorde at den rødrosa fargen kunne bli til en deigaktig maling. Men selv etter denne prosessen, var lysekthet ikke særlig god. Derfor er magenta i Rembrandt maling laget av pigmentet Quinacridone, som har en utmerket lysekthet.

Fargestoff eller pigment ... Hva er egentlig forskjellen?
Som pulver er det ikke lett å se forskjellen på fargestoff og pigment. Men man ser godt forskjellen når de blandes med et bindemiddel eller løsemiddel. Hvis pulveret løses opp, som sukkeret i teen, er det et fargestoff og passer godt til bruk i for eksempel flytende blekk. Pigmenter er i motsetning perfekt til produksjon av tykk, deigaktig maling. En annen viktig forskjell er lysektheten. Utsatt for lys over tid, har fargestoff en tendens til å falme, mens pigmenter generelt beholder fargen mye lenger.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

onsdag 9. mai 2012

Akvarellmaling fra Rembrandt

Jeg har vært så heldig at jeg har fått prøvd ut akvarellmaling fra Rembrandt. Settet på bildet under heter Rembrandt Akvarell Luxury Pocketbox 12 halfpan. 

For det første så likte jeg selve boksen! Til og med feltet der man kan blande maling var pent å se på. Man kan skifte ut farger når man går tom og det fulgte også med en pensel!

Pensler fra Alf Bercke og Global Hobby og Kunst.

Her er arkene jeg brukte da jeg malte. Tykkelsen på arkene var fin og passet bra til akvarellmalingen. Arkene heter Fabriano Watercolour og er 24x32 cm.

Jeg begynte med å skisse opp med en A2-blyant.

Her har jeg lagt på det første laget med maling. Fargene blandet seg godt inn i hverandre.

Så tegnet jeg forsiktig opp detaljene igjen med en blyant, før jeg la på mørkere maling. 

Her har jeg arbeidet mer med detaljene.

Til slutt gikk jeg over maleriet med en tusj fra Sakura Pigma Micron settet og lagde noen små detaljer med en hvit penn. 


Her er resultatet. "Undine"

Jeg har også prøvd ut Talens Liquid Masking Film på et annet maleri/skisse. Da påførte jeg det med en gammel pensel og lot det tørke, før jeg trygt kunne male på bildet. Når jeg var ferdig (og maleriet hadde tørket) så fjernet jeg det med et viskelær. Papiret var helt hvitt og uberørt under maskeringen.

Dette ble forresten malt i Fabriano Venezia skisseboken min! Jeg har blitt veldig glad i denne boken og maler i boka for å øve meg. Papiret er helt fantastisk å male på!

Jeg kommer garantert til å male mer med akvarellmaling! 

- Camilla Rose

onsdag 2. mai 2012

En fargerik historie: Titanium white


Hvit
Liv og død forent i alle fargers mor

Hvit, farge eller ikke farge, renhetens farge, guddommelig og selve livet. Avhengig av hvor i verden man befant seg, også dødens, sykdommens og ødeleggelsens farge. I millioner av år over hele verden, har man funnet naturlig hvite pigmenter i ulike former, og i mange århundrer har ulike syntetiske varianter blitt utviklet. Noen er allerede brukt i tusenvis av år, andre har fått en kort reise gjennom den noen ganger mørke historien til fargen hvit og forsvunnet fra kunstnermalingen av ulike grunner.

Naturlig hvit
For ca. 145 til 66 millioner år siden, i den geologisk perioden kalt krittiden, var store områder av jorda dekket av hav. Døde sjødyr sank til bunnen og ble brutt ned til kun kalkholdige skjeletter og skall. Gjennom årenes løp dannet disse tykke lag, noen ganger flere titalls meter tykke, som ble knust under sedimenter av sand og leire avsatt av elver. Da havnivået senere sank og jordskorpen ble presset oppover, nådde disse hvite lagene overflaten. De besto hovedsakelig av kalsiumkarbonat, en form av kalsitt, bedre kjent som kritt, det eldste hvite pigment på jorden. Den nederlandske navnet for kritt ”krijt” og det franske ”crétacé” avslører opphavet til navnet, nemlig kalkklippene på Kreta. I tilleg fra kritt (kalsitt) forekommer også andre hvite mineralpigmentene naturlig, for eksempel kaolin, også kjent som Kinaleire eller rørleire og gips. Disse typene hvitfarge er blitt brukt helt siden mennesket først begynte å male. Kritt har blitt funnet i noen av de eldste hulemaleriene. Primitive stammer maler selv i dag kroppene sine, med maling inkludert kritthvit, i tro med eldgamle ritualer.

Fra naturlig hvit til syntetisk hvit
Naturlige mineralpigmenter har den ulempen at de blir mer og mer transparente dess mer bindemiddel som brukes for å gjøre malingen malbar. Ettersom malingen blir mer transparent, blir den også mindre hvit. Kombinert med olje mister den praktisk talt all dekkevne og blir blass i fargen. Gjennom oppdagelsen av nye hvite pigmenter, ble de mineralske hvite pigmentene stadig mindre brukt i hvit maling. De blir imidlertid fortsatt brukt som fyllstoff.

Det første syntetiske hvite pigmentet var blyhvit, som ble oppdaget så tidlig som fire århundrer før vår tidsregning. Det er trolig det eldste pigmentet som er produsert syntetisk. Ved å utsette metall for dampen av en syreholdig væske som eddik, oppsto en kjemisk reaksjon, som førte til at blyet konverterte til alkalisk blykarbonat og dekket blyet som et hvitt lag. Dette laget ble skrapt av, man fikk et hvitt pulver, som man kunne produsere en fantastisk dekkende maling med, selv blandet med olje.

Gjæring i dyregjødsel
I det 17. århundre var nederlandsk blyhvit kjent for sin gode kvalitet. Flate strimler av bly, mellom 10 og 15 cm brede ble rullet løst opp, de kunne ikke berøre hverandre, og plassert i keramikkpotter over et lag øleddik. Pottene ble deretter satt tett inntil hverandre i et gjæringsskur på et underlag av hestegjødsel og halm. Pottene ble dekket med planker, som igjen ble dekket av et lag hestegjødsel og halm, og et nytt lag av potter. Etter ca. åtte slike lag, ble det siste laget igjen dekket med gjødsel og halm og skuret ble stengt. Gjæringsprosessen ble betydelig fremskyndet på grunn av temperaturen gjødslet genererte og akselererte prosessen å konvertere blyet om til pigment. Etter 4 til 6 uker hadde der hvite pulveret skilt seg fra det resterende blyet. Pulveret ble blandet med vann for å danne en masse, pulverisert i en kvern, formet som små mursteinsblokker og fraktet til et takknemlig publikum over hele Europa. Pigmentet ble brukt til mye forskjellig, som for eksempel kunstnermaling, husmaling, murpuss og til glasering av keramikk, men også til formål som man i dag har vanskelig å forestille seg.

Hvit som døden
Det å ha en solbrun hud er forholdsvis ny trend. I århundrer symboliserte en hvit hud renhet og rikdom. Fattige som måtte jobbe ute, utviklet en solbrun hud. Rikere folk jobbet enten innendørs eller ikke i det hele tatt. For å se så hvit ut som mulig, brukte kvinner i århundrer en hvit sminke, som ofte var blybasert. Blyhvit er svært giftig og kan resulterte i alvorlige irritasjoner som såre øyner, hudsykdom, vorter og løse tenner. Det resulterte også ofte til en tidlig død, både for damene som brukte sminken og for mennene som jevnlig kysset den ”vakre hvite " huden. I Amerika varte denne trenden helt til slutten av det 19. århundre. Skjønnhet hadde en høy pris.

Ufarlig hvit
Blyhvitt forble det mest populære hvite pigmentet helt til midten av forrige århundre, da sinkhvit kom. Opprinnelig var sinkhvit, sinkoksid, for dyrt til at det kunne være konkuransedyktig. Selv etter at produksjonen ble betydelig billigere, kunne ikke sinkhvit utkonkurrere blyhvit. Sett bort fra at sinkhvit, ifølge den kunnskapen vi har dag, ikke er farlig for helsen, har de to betraktelig ulike egenskaper og fordeler. Sinkhvit er transparent og har en kjølig tone, mens blyhvit er varm og heldekkende og var spesielt populær som husmaling på grunn av dekkevnen. Som følge av disse ulike egenskapene ble imidlertidig begge pigmentene benyttet av kunstmalere. Det var først ved oppdagelsen av den helt ufarlige titanhvit, som også er svært dekkende og har en varm tone, at bruk av den giftige blyhvite fargen ble avskaffet og ulovlig i det 20. århundre.

Visste du at ....
Hvitt lys består av alle regnbuens farger? Og at når vi ser fargen hvit, betyr det at øynene våre mottar alle fargene fra lyset i like mengder? Dette gjør hvit til alle fargers mor.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside