torsdag 28. juni 2012

Stemple med glass

Man tager hva man haver og ønsker man for eksempel sirkler på en scrapbooking layout, så hvorfor ikke bruke et glass å stemple med? Et lokk, et eggeglass, et dorullhylster --- alt sirkelformet duger. Jeg har brukt et shotglass fra IKEA på denne LOen i A4-format. 


Jeg har brukt Marabu Strukturgel (glitter strukturgel Graphit 579) å "stemple" med. Denne gir både litt opphøyet effekt om du er litt røff ved påføring, og glitrer lett, uten å være dominant. 


Den blå doilien er stanset ut med Marianne Design diesen CreaTables - Rund blonde (39990185)


mandag 25. juni 2012

Enkelt og greit - STRUKTURPASTA

Som overskriften sier kan du lage slike bilder enkelt og greit med bruk av div. strukturpasta og sjablonger.
Jeg fikk prøve en ny serie Modelling Paste som har flere forskjellige strukturer. Jeg falt for fire av dem med en gang. De beskriver jeg under bildene. Flere ville jeg ikke blande på ett og samme bilde. De andre får jeg komme tilbake til i et annet innlegg. Uansett så er mulighetene mange og det er bare for deg å utforske og prøve :)


Her har jeg først lagt på med kniv litt Gull nr-084 og Sølv nr-082. Før jeg la på sjablongen forsikret jeg meg om at underlaget var tørt. For de utålmodige (som meg) kan det godt brukes en hårtørrer for å påskynde tørketiden, da tørker det i en fei. Pass på å holde sjablongen godt fast når du stryker på strukturen. Her har jeg brukt Glitter nr-579. La tørke og vask sjablongen ren med en gang.





Her ser du den uthevede effekten. Lekkert hva?
Jeg tok så en fotokopi av en bokside og limte dette på med Amsterdam Gel Medium. Mitt favorittmiddel som lim til papirarbeider m.m. Den er melkehvit men når den tørker er den gjennomsiktig. Jeg foretrekker den matte utgaven, men om du liker at det du lager skal ha en blank overflate kan du velge Gloss istedet. Dette er en smaksak. Pass på å stryke på Gel medium på hele baksiden så du ikke får luftbobler. Stryk så også et tynt lag på forsiden av arket. Tørk.
De mørke "stripene" langs kantene laget jeg med kniv og med nr 579 som sommerfuglene.


Aldri for mange sommerfugler :). Her bruker jeg Sølv nr-082. Både gull og sølvfargene hadde en fantastisk glans.


I motsetning til de 3strukturpastaene jeg har brukt i de forrige bildene er den hvite jeg nå påførte en mere kornete type. Den kan minne litt om konsistensen til en skrubbekrem -  noe jeg ikke anbefaler å bruke den som ;)  Jeg laget en sommerfugl som liksom skulle være litt i bakgrunnen. Så brukte jeg malekniv og strøk på litt her og der. Også over papirbitene for å integrere de litt mere i selve bildet. Så tok jeg to forskjellige korker og laget sirkler . Og vips et ferdig bilde - enkelt og greit som jeg sa :)
Har du noen spørsmål eller ideer evt noen innspill må du gjerne kommentere under her. Jeg skal svare så raskt jeg kan.
Kreativ hilsen Mariann S

fredag 22. juni 2012

Redesign med akvarellmaling

Her om dagen fikk jeg en lur og spontan ide! Jeg hentet fram en gammel dagbok jeg hadde da jeg var yngre, flerret av fuskepelsen som omslynget den og tok ut alle papirene. Så satt jeg igjen med det jeg vil kalle skjelettet til boken. Jeg hadde lyst til å male forsiden, så her fulgte jeg bare magefølelsen og gikk i gang uten noen ide om hvordan boken ville se ut da jeg var ferdig. Jeg har dessverre ikke et bilde av hvordan boken så ut før jeg rev av forsiden, men tro meg - dere gikk ikke glipp av noe.


Jeg skjærte opp to deler av en pappeske og limte dem på hver side med limpistol. Jeg var litt usikker på hva jeg skulle dekorere bokryggen med, så det endte opp med at jeg limte deler av noen gamle kjøkkengardiner over for å dekke til det fargerike området (se bilde lengre ned).



Så limte jeg forsiktig på et ark fra Fabriano Watercolour og er 24x32 cm.   Deretter skisset jeg forsiktig opp motivet og malte så noen lag med akvarellmaling (Rembrandt Akvarell Luxury Pocketbox 12 halfpan. ). Når det var gjort lagde jeg noen streker med Sakura Pigma Micron; den tynneste tusjen i settet. Etter det så la jeg på flere lag med maling og koste meg med detaljene!


Når jeg var ferdig med maleriet/tegningen, så ville jeg ha noe på siden av den, men jeg visste ikke helt hva jeg kunne male. Istedet for å male noe, klippet jeg ut litt mer papp og limte akvarellpapir oppå den, som jeg malte i farger som matchet maleriet. Så fant jeg et slags gjennsomsiktig papir og limte det oppå der igjen. Jeg limte hele greia fast i boken og avsluttet med å lime på noen pynte-steiner jeg fikk hos et familiemedlem en gang.


Slik ser baksiden ut. Der gjorde jeg det samme.


Her ser dere hvordan bokryggen ser ut.



Se malingen i et tidligere innlegg.


Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke boken til enda. Kanskje jeg maler noen malerier for å ha inni den og lager et lite kunstprosjekt av den? Vi får se hvor kreativiteten fører meg.

- Camilla Rose

fredag 1. juni 2012

En fargerik historie: Magenta


Magenta
En farge med blodig fortid

Som en av primærfargene, er Magenta en essensiell del av kunstmaling. Fargestoffet ble kjemisk utviklet i 1856 og navnet er fra det blodige slaget ved den italienske byen Magenta. På grunn av dårlig lysekthet, er den rødrosa fargen nå basert på pigmentet Quinacridone.

Den industrielle revolusjon i det 19. århundre la grunnlaget for den kjemiske vitenskapen, en vitenskap som førte til oppdagelsen av at råvarene i maling også kunne bli produsert syntetisk. Siden den er det gjort et skille mellom naturlige og syntetiske fargestoffer og pigmenter. Navnene på de naturlige fargestoffene gir ofte en klar indikasjon på hvor de kom fra. De refererer vanligvis til planter, dyr eller et område eller en region. Eksempler er Madder (fra Madder planten), Sepia (latin for blekksprut) og Indian Yellow (fra India). For syntetisk fremstilte fargestoffer og pigmenter er dette selvfølgelig annerledes. Dette kommer tydelig frem i den rødrosa fargen som ble utviklet i 1856. Opprinnelig ble den kalt triaminotriphenyl carbonium chloride. Som fargetone lignet den mye på en plante kalt Fuchsia, og fikk det mye enklere og passende navnet ”Fuchsine”. Senere ble det det offisielle navnet Magenta, etter et ekstremt blodig slag.

Slaget ved Magenta
I 1859 erklærte Frankrike og Østerrike krig mot hverandre. Et slag fant sted nær den italienske byen Magenta i provinsen Milano. Til tross for at de var i undertall, 54.000 mot 58.000, klarte Frankrike med en overraskende manøver å vinne. Likevel var tapene på begge sider store. Frankrike hadde 4000 døde og sårede, og Østerrike 5700. Slagmarken var rød fra alt blodet, samme rødfarge som fargestoffet som ble oppdaget tre år tidligere. Fra det øyeblikket het fargen Magenta

Fra fargestoff til pigment
Fargestoffet var imidlertid ikke egnet til å lage tykk maling. Det måtte først bli kjemisk utfelt på et fargeløst pigment, slik at det ble et "lake pigment". Dette gjorde at den rødrosa fargen kunne bli til en deigaktig maling. Men selv etter denne prosessen, var lysekthet ikke særlig god. Derfor er magenta i Rembrandt maling laget av pigmentet Quinacridone, som har en utmerket lysekthet.

Fargestoff eller pigment ... Hva er egentlig forskjellen?
Som pulver er det ikke lett å se forskjellen på fargestoff og pigment. Men man ser godt forskjellen når de blandes med et bindemiddel eller løsemiddel. Hvis pulveret løses opp, som sukkeret i teen, er det et fargestoff og passer godt til bruk i for eksempel flytende blekk. Pigmenter er i motsetning perfekt til produksjon av tykk, deigaktig maling. En annen viktig forskjell er lysektheten. Utsatt for lys over tid, har fargestoff en tendens til å falme, mens pigmenter generelt beholder fargen mye lenger.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside