søndag 30. juni 2013

DIY sommerens smykke

Statementsmykke, Goldminesmykke - uansett hva du kaller det, dette er sommerens smykke.


Det ser vanskeligere ut å lage enn hva det faktisk er. Det tar bare litt tid.


Det eneste du trenger av materialer er lenker, nylontråd (eller annen tråd som er sterk), perler og en stavlås.


Jeg har valgt å feste lenkene fast i en korktavle ved hjelp av stoppenåler. På den måten får jeg frem formen med en gang. Selve knytingen av snoren er enkel, men det kreves lang snor så du slipper å måtte skøte på underveis. Jeg har valgt å knyte 3 enkle halvstikk (se nederst i innlegget hvis du lurer på hvordan den knuten ser ut) pr ring på lenken.


Perlene er festet på nederste lenke, også ved hjelp av snoren.

Materialer jeg har brukt:
Nylonsnor
Perlemix
Fasettperler
Stavlås
Lenke (egen)
Enkel halvstikk
Bildet er funnet på Gressvik Speidergruppe sin webside

Til neste gang - ta vare på deg selv!

torsdag 27. juni 2013

En fargerik historie: Stil de grain


Stil de grain
«Fra falmet gul til lysekte pigment»

Anerkjente mestere som Rembrandt, Vermeer og Rubens brukte ofte Stil de grain som lakkert pigment i gul brun og grønn utgave. Fargestoffet som ble utvunnet fra ulike typer buckthorn- bær var imidlertid kjent for sin dårlige lysekthet. I dag blir derfor Stil de grain produsert av et lysekte pigment som har den samme unike fargen og transparentheten.

Stil de grain har blitt brukt av kunstnere siden middelalderen. Historiske kilder refererer til det franske begrepet "Stil de grain Jaune" og «Stil de grain vert». Fargestoffet ble utvunnet fra umodne bær på buckthorn- busken som vokser i sentral- og sør Europa. Sammen med soda og vann ble det til et oppløselig blekk. Fargenyansen varierte fra gul til brun, avhengig av hvor modne bærene var. På et senere tidspunkt kunne fargestoffet gjøres om til et lakkert pigment og Stil de grain kunne benyttes i tykkere typer maling

Lakkert pigment
De nederlandske mesterne på 1600- tallet brukte Stil de grain i form av et såkalt lakkert pigment. Dette var resultat av en prosess hvor fargestoffet blir kjemisk innkapslet i et uorganisk, fargeløst pigment. Det gjorde det mulig å bruke fargen i tykkere typer maling, men den hadde fortsatt dårlig lysekthet. Et populært kallenavn for den gule fargen var «schietgeel», sannsynligvis avledet fra det nederlandske «verschieten», å blekne. En annen forklaring kan være at bærene virket som et avføringsmiddel, og «schietgeel» (blek gul) kan fort ha blitt til «schijtgeel», som betyr gul diaré.

Ny variant
Det lakkerte buckthorn- pigmentet har ikke vært i bruk på lang tid. Talens har Stil de grain gul og brun som er basert på lysekte pigmenter med samme tradisjonelle farge og transparenthet som originalen. Denne nye varianten er like godt egnet til laseringsteknikker som den originale stil de grain og andre «lakkerte», transparente pigmenter. Det hundre år gamle historiske navnet er fortsatt i bruk, og Stil de grain forblir tilgjengelig for fremtidige generasjoner.

Fargestoff eller pigment ...
Hva er forskjellen?

Som tørt farget pulver ser man ingen forskjell mellom fargestoff (dye) og pigment. Forskjellen blir tydelig når pulveret blandes med et oppløsningsmiddel. Blander du fargestoff i et glass vann vil det løse seg helt opp slik sukker løser seg opp i te. Pigment har små partikler som vil synke ned til bunnen av glasset. Fargestoff er egnet for bruk i flytende farger som blekk, mens pigment er utmerket for fremstilling av tykkere typer maling som. En annen stor forskjell er lysektheten. Fargestoff har ofte dårlig lysekthet, mens pigmenter generelt har god lysekthet.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.


Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

onsdag 26. juni 2013

Lag din egen Art journal bok


Art journaling er noe jeg lenge har ønsket å prøve! Derimot har nye bøker, med helt tomme ark innimellom fått hodet mitt til å bli omtrent like tomt. Så da sitter jeg der da ... med alt utstyr en skulle trenge til å lage hva som helst, og ingen tanker om hva som skal på papiret.


Så fikk Kristine meg på en idé, om å lage min helt egen Art journal bok. Da kan jeg velge de papirtypene jeg ønsker, og de temaene jeg kunne tenkt meg å jobbe litt med. Det er kanskje ikke de mest kreative "stikkordene" jeg har laget meg i denne omgang, men jeg tror det er en fin start!


Igjen har jeg laget sidene i Power Point først, for deretter skrive de ut på ark. Noen av side er tusjpapir fra Fabriano Tecnico 6, og andre er akvarellpapir fra Koh-i-noor Aquarell malablokk. Det er også skrevet ut sider direkte på baksiden av mønsterark fra Marianne Design. På denne måtene kan jeg bruke både akvarellblyanter og pensel, Touch Twin Marker tusjer og vanlige penner. Det er ikke noe system i hvilke ark som er brukt på de ulike sidene. Noe jeg vil finne ut underveis i prosessen om var lurt eller ikke ...


Selve boken er laget i størrelse A5, og jeg har brukt Carl Craft innbinding på toppen. For- og baksiden er laget av baksiden på Tecnico-blokken. Den er passe tykk og stiv, og lett og dekorere på. Her har jeg limt fast Play cut kartong og dekorert forsiden med figurer fra scrapbook kits.


Nå kan sidene fylles med farger ...

Materialer jeg har brukt:
Fabriano Tecnico 6
Koh-i-noor Aquarell maleblokk A4
Marianne Design mønsterark
Play cut
Carl Craft innbinding
Scrapbook kit
Touch Twin Marker
Koh-i-noor akvarellblyanter
Koh-i-noor Wax Aquarell
Sakura vannpensel
Gelly Roll
Sakura Pigma Micron/Graphic/Brush
Washi

Til neste gang - ta vare på deg selv!

tirsdag 25. juni 2013

En fargerik historie: Madder Lake


Madder Lake
Roten fra Madder

Fra røde skjeletter til høykvalitets kunstnermaling
2000 år gamle røde skjeletter, ruinene av Pompeii og graven til Tutankhamon er bare noen få eksempler som beviser den eldgamle og svært varierte bruken av Madder og planten fargen kommer fra.

Siden oldtiden har det røde fargestoffet blitt hentet fra røttene til Madder-planten, en plante som er kjent fra urbefolkningen i Vest-Asia og Middelhavet. Fargestoffet var svært godt egnet til farging av tekstil og skinn, og de eldste restene som indikerer bruk av Madder er farget bomull fra India (ca. 1760 f.Kr.), et belte som ble funnet i graven til Tutankhamon ( 1350 f.Kr.) og biter av tekstil fra Pompeii. Men planten har også medisinske egenskaper. Brukt innvortes ble den sagt å kurere gulsott, tarm lidelser og brudd, og utvortes skulle den være en effektiv kur for blåmerker, åpne sår og slangebitt. De som ikke hadde behov for planten medisinsk, brukte den gjerne til å drive bort onde ånder. Bevis på at fargen ble brukt til dette kan sees på to tusen år gamle skjeletter som ble funnet i nærheten av Dødehavet. Påfølgende analyse av skjelettene viste at benrestene var farget med det røde Madder fargestoffet.

Madder i malerkunsten
Fram til begynnelsen av 1800- tallet ble det røde fargestoffet brukt til å farge tekstiler og skinn, og til fremstilling av rødt blekk. Fargestoffet var ikke egnet for tykkere typer maling, fordi det løste seg opp i bindemidlene som vanligvis ble brukt til dette (olje, gummi arabicum og egg). I 1804 oppdaget imidlertid en engelsk kjemiker George Field at man kunne lage et pigment av fargestoffet. Dette innebar at man kjemisk innkapslet fargestoffet i en uløselig men fargeløs substans, slik at det kunne blandes med bindemidlene. Et slikt pigment kalles "lakkert pigment». Det nederlandske navnet for dette pigmentet er Kraplak, og stammer fra denne prosessen og plantens nederlandske navn som er «meekrap». Takket være sin uløselighet, var fargen nå også egnet for tykkere maling.

Madder og Alizarin
På 1800-tallet blomstret vitenskapen om kjemi, og forbedrede metoder ble utviklet for å analysere stoffer. Den franske kjemikeren Pierre-Jean Robiquet oppdaget i 1826 hvilket stoff i Madder roten som gir den røde fargen. Han kalte dette stoffet Alizarin. Videre analyser kartla hvilke elementer alizarin bestod av, og i 1868 lyktes de tyske kjemikerne Graebe og Lieberman i å produsere en syntetisk variant av fargestoffet fra kull tjære. Siden da har bruken av naturlig Madder blitt betydelig redusert. I dag er fargestoffet i kunstnermalingen blitt fullstendig erstattet med den syntetiske varianten, også som «lakkert pigment». Navnene Madder og Alizarin brukes om hverandre for samme farge, hvor i tillegg «Crimson» (sannsynligvis avledet fra det arabiske ordet for rød) ofte blir brukt bak Alizarin.

Madder og lysekthet
Lysektheten på fargestoffer i maling eller blekk er ikke god. Det tar ikke lang tid før fargestoffer blekes under påvirkning av lys. Selv om lysektheten er noe bedre som «lakkert pigment», er det likevel ikke på langt nær på nivå med de beste lysekte pigmenter. Av denne grunn er nesten alle Madder fargene i Rembrandt seriene kunstig fremstilt ved hjelp av svært lysekte pigmenter men er helt lik i fargenyanse og transparenthet som de tradisjonelle Madder. Unntaket fra disse er to av seks Madder- farger i Rembrandt akvarell serien; Madder mørk og Alizarin Crimson som er laget på grunnlag av det tradisjonelle lakkerte pigmentet.

Visste du at ....
Madder eller Alizarin er en rødfarge som går mot fiolett og er særlig egnet til blandinger med ultramarin og blå til fiolette farger? Og fordi den er så transparent er fargen veldig populær til akvarell og laseringsteknikker i olje og akrylfarger?

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

En fargerik historie: Asphaltum


Asphaltum
«Når kunstneren fikk vite hva brunfargen hans var laget av, ga han alle tubene i denne fargen en anstendig begravelse»

Asfalt, også betegnet som bitumen, er et typisk eksempel på en farge som har beholdt sitt historiske navn, men heldigvis ikke blir fremstilt på samme måte lenger. Historien til denne fargen er litt skummel. Frem til begynnelsen av 1900-tallet utvant man det brunsvarte pigmentet fra oppmalte egyptiske mumier. Det var ikke før på begynnelsen av 1900-tallet man fant et alternativt pigment basert på moderne og svært pålitelig pigmenter.

Opprinnelsen til pigmentet asfalt finner vi i det gamle Egypt, der asfalt var et av materialene som ble brukt til mumifisering av de døde. Ordet mumie kommer fra det arabiske ordet «mumya», som bokstavelig talt betyr bitumen. For å bevare legemet for evigheten, ble det pakket inn i et linklede som var blitt dynket i naturlig asfalt. Asfalten penetrerte kjøtt og ben, farget alt brunt og sørget for en utmerket bevaring. Mumier av faraoer og andre høytstående personer ble begravet i gravkamre, mens vanlige folk og hellige dyr som katter og aper forsvant i huler eller i den varme ørkensanden. Det er ikke kjent hvem som kom med ideen, men på 1600- tallet ble mumier gravd opp og eksportert til Europa i stor skala. Her ble de malt opp på store «mumie møller» til et pulver som ble brukt både til maling og medisin.

«Mumiens hevn»
Ikke alle var kjent med opprinnelsen til dette ekstraordinære brunsvarte pulveret. Historien forteller at en kunstner på 1800- tallet ble så opprørt da han fikk vite at malingen hans ble laget av døde kropper, at han begravde tubene med maling i hagen for å gi dem en "verdig" begravelse. På slutten av 1800- tallet var tilførselen av egyptiske mumier så omfattende at det ble brukt som drivstoff til damptog. I Amerika ble mumienes linklede brukt som en ingrediens i papirindustrien. Men dette varte ikke lenge. En kolera-epidemi brøt nemlig ut blant de som kom i kontakt med papiret, og epidemien ble derfor betegnet som «mumiens hevn».

Maleri-dreper
Asfalt er en klumpete substans som blir igjen etter fordamping av olje som kommer opp til overflaten. Det finnes flere steder i verden med asfalt- innsjøer. Den største innsjøen ligger i Trinidad, og er fremdeles en naturlig kilde til bitumen. I Midtøsten pleide asfalt å bli hentet hovedsakelig fra Rødehavet, der det størknet etter å ha sivet opp gjennom sprekker og varme kilder fra jorden. I tillegg til oppgravde mumier, var dette en naturlig asfalt som også ble brukt til fremstilling av oljemaling. Linolje ble varmet opp, deretter ble asfalt oppløst i linoljen. Asfalt bør derfor betraktes som et fargestoff og ikke et pigment med alle sine negative egenskaper (pigmenter kan ikke oppløses helt). Fargestoff har en tendens til å blø; fargen penetrerer andre malingslag også når de er tørre. Men asfalt gjør mye mer! Det fører til at malingsfilmen krakelerer og krymper til det det lite igjen. I tillegg gjør asfalt at malingen aldri tørker helt, og derfor kan synke sammen når temperaturen øker. Kort sagt, en katastrofe for alle som maler med olje.

Pålitelige pigmenter
Det er derfor ikke overraskende at alternativer ble oppsøkt. Malte mumier og naturlig asfalt ble fortsatt brukt til oljemaling fram til begynnelsen av 1900-tallet, men har siden forsvunnet fra fargepaletten i kunstnermaling. Fargen asfalt (Asphaltum 414) i Rembrandt oljefarger blir nå fremstilt av moderne og svært pålitelig pigmenter.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

Fargekart-mal på forskjellig tusjpapir

Touch Twin Marker sin mal er kjekk å bruke! Selv har jeg skrevet ut malen på både Fabriano Tecnico, Fabriano Bristol og Schoellershammer Duria. Alle 3 arkene er tusjark, som egner seg godt til disse tusjene, men de har ikke like egenskaper. Fabriano sine tusjark er begge bleket hvit, mens Schoellershammer sitt er ubleket, og vesentlig gulere. Forskjellene på de to fra Fabriano er tykkelsen på arkene og faktisk glattheten. Bristol sitt ark, oppleves glattere. Tusjen glir lettere på arket og får en litt annen glans enn på Tecnico.


Her er tusjene testet ut på de forskjellige arkene. Fargegjengivelsen blir ikke ok via en dataskjerm, men forskjellen på Fabriano og Schoellershammer arkene vises. De helt lyse fargene til Touch Twin Marker, vises nesten ikke på Schoellershammer sine ark. Til gjengjeld gir disse arkene en fin varm glød i fargene. Her er det virkelig smak og behag som gjelder.


Jeg håper dere får muligheten en gang til å finne ut hvilket ark som passer best til ditt bruksområde. Spør neste gang du er i butikken, om du kan få teste ut disse arkene. Du vil fort merke forskjell.

Last ned herfra ...

Materialer jeg har brukt:
Touch Twin Marker
Fabriano Tecnico
Fabriano Bristol
Schoellershammer Duria
Til neste gang - ta vare på deg selv!

mandag 24. juni 2013

Royal Talens: Rembrandt - Lysekthet


At fargene på mange gamle malerier har endret seg gjennom årene, er et velkjent faktum. Denne misfargingen, noen ganger også komplett falming, kan ha ulike årsaker. Det kan være pigmenter som reagerer med stoffer i luften slik at de gjennomgår en kjemisk forandring og derfor blir mørkere eller lysere. En annen årsak til endring av farger er lyset. Om en farge vil endres eller blekes med tiden under påvirkning av lys, og spesielt ultrafiolett lys, avhenger av mengden av lys og stabiliteten til pigmentet. Denne egenskapen til pigmentet omtales som lysekthet.

Før og nå
Var kunstnerne før i tiden uvitende om den begrensede lysektheten til visse farger? Vel, noen visste og noen visste ikke. Sammenlignet med i dag var det ikke så mange pigmenter tilgjengelig. Og når et nytt pigment ble oppdaget, eksperimenterte kunstnerne med det og brukte det før egenskapene til pigmentet ble testet. Det ble også brukt farger som var kjent for å ha dårlig lysekthet. Dette enten fordi det ikke fantes et bedre alternativ, eller fordi kunstneren ikke brød seg om det.
Vi vet fra Vincent van Gogh sine brev til broren at han var klar over dette med visse farger: «Alle fargene som impresjonismen har brakt på moten vil endres, så desto større grunn til å bruke dem ekstra sterkt - de vil alle tones ned med tiden . Malerier visner som blomster.»

Den britiske kunstneren William Turner (1775 - 1851) brukte ulike nyanser av rødt, inkludert den opprinnelige karmin fremstilt fra insekter som har dårlig lysekthet. Han ble advart av sin fargeleverandør at karmin hadde en svært dårlig lysekthet, men Turner bad ham om å passe sine egne saker. Hvis en kunde kom tilbake til ham med et falmet maleri, ville ikke Turner godta det. Han sa en gang at hvis han måtte gjøre om et maleri av den grunn, ville han risikere å måtte male om alle malerier, og dermed innrømme at noe ikke var helt rett. På maleriet hans «Waves breaking against the wind» har den sterke karminrøde en gang gitt farge til solnedgangen over havet, men det røde er nå helt forsvunnet på bildet.

Test utført av Finn Moen, norsk kunstner
For noen år siden utførte jeg tester på fem av de røde Rembrandt oljefargene. Noen hadde lysekthet angitt med to stjerner( ++ ), og noen hadde tre stjerner( +++). Som du kan se fra bildet, malte jeg et felt med alle fem farger på et stykke lerret. Til venstre for hver farge noterte jeg fargenummer til fargen. Etterpå brettet jeg lerretet i to og festet det ute på veggen til malestudioet mitt. Slik ble den ene siden på det foldede lerretet utsatt for minst fem år i sollys og vær (ikke direkte regn), mens den andre siden av det brettede lerretet var beskyttet mot lys. Når jeg tok inn lerretet etter fem år, kunne jeg ikke se noen forskjell på de to halvdelene. Høyre side av lerretet ble utsatt for sollys, mens venstre side var brettet inn mot veggen.


Merk: Fargene som vises er Rembrandt oljefarger fra før 1997. Siden da er lysektheten forbedret ytterligere, og nå består fargeutvalget til Rembrandt kun av farger med + + +.

Finn Moen om fargen vermillion: Vi har en veldig lang vintersesong hvor jeg bor, og maleriene mine reflektere dette. På våren og høsten maler jeg akvarell utendørs. Om vinteren maler jeg stort sett inne i atelieret mitt, og svært ofte  vinterlandskap med kalde eller kjølige farger. Da er det med stor glede at jeg kan ta med noe varmere inn i bildet. Jeg lykkes ofte best med vermillion, noen ganger skyggelegger jeg den med orange eller en annen fargetone. Denne kontrasten mellom de kjølige blåtoner og (ofte) vermillion gjør at bildet blir som jeg ønsket.


Royal Talens angir lysekthet på følgende måte:
0 = dårlig lysekthet (garantert lysekte 0 - 10 år)
+ = moderat lysekthet (garantert lysekte 10 - 25 år)
+ + = god lysekthet (garantert lysekte 25 - 100 år)
+ + + =utmerket lysekthet (garantert lysekte i minst 100 år)

Gjelder museumsbeslysning. Lysektheten blir testet i overensstemmelse med ASTM standard D4303.

En fargerik historie: Koboltblå


Koboltblå

Fra "falsk sølv" til fargerikt pigment

I malerkunsten er kobolt hovedsakelig kjent som en blå farge. Koboltpigmenter som tradisjonelt ble hentet fra mineraler kunne variere i ulike nyanser, fra gult til rødt og fra blått til grønt. Det ble vanligvis brukt til farging av glass og keramikk. Navnet «kobolt» kommer fra «de underjordiske» eller "kobolds». Men da må vi gå langt tilbake i tid.

I jakten på nyttige metaller og steiner, oppdaget man sølv. Det er lett å smelte og har en vakker glans. Det finnes imidlertid andre typer metaller som ser ut som sølv. Ofte ble disse feilaktig vurdert som sådan, med noen ubehagelige konsekvenser. Når «falsk sølv» ble smeltet ned, ble det ofte avgitt giftige stoffer som var dødelig ved innånding. Gruvearbeiderne trodde at dette var et verk av «kobolds» eller de underjordiske, som stjal sølvet og erstattet det med et giftig metall eller «kobold». Senere ble dette kjent som kobolt. Vi vet nå at det er en helt annen forklaring. Koboltforbindelser tiltrekker seg arsenikk, som ved oppvarming avgir ekstremt giftig Arsenikk-gass.

Glass som råstoff for maling
I antikken ble ulike fargede mineraler som inneholdt kobolt brukt til å farge glass og keramikk. Et velkjent blått glass er «smalt». Denne har blitt brukt som råvare for maling siden middelalderen. Glasset ble malt og deretter blandet med et bindemiddel. I lang tid ble denne koboltblå fargen benyttet som et rimelig alternativ til ultramarin, som ble laget av den afghanske edelstenen lapis lazuli som var vanskelig å få tak i og var svært kostbar. Den store ulempen var imidlertid at hvis man tilsatte for mye olje i pigmentet, ble fargen gradvis endret til skitten grå-grønn.

Stabilt pigment
Det var den franske kjemikeren Louis Jaques Thénard som i 1802 begynte å eksperimentere med en kobolt-arsenikk forbindelse som ble brukt i Sèvres porselen. Han oppdaget at en kombinasjon av kobolt og aluminiumoksid resulterte i et svært stabilt blått pigment, det vi i dag kaller koboltblått. Senere ble andre farger basert på kobolt oppdaget også. F.eks. på slutten av syttenhundretallet ble kobolt grønn oppdaget, som var en kombinasjon med sinkoksid. I løpet av det nittende århundre ble grønnaktig Cerulean blå, kobolt fiolett, rød kobolt og kobolt gul utviklet ved hjelp av tinnoksyd, fosfat, magnesiumoksid og kaliumoksid. Den røde og gule har i mellomtiden blitt erstattet av mer stabile kadmium pigmenter. De andre fargene brukes fortsatt i dag, og er kjent for sin utmerkete lysekthet.

En dyr sak
Kobolt pigmenter er usedvanlig lysekte, men også ekstremt dyre. Avhengig av fargen, kan prisen overstige 300 Euro pr.kilo. Av alle blå pigmenter, er koboltblå den eneste med god dekkevne (opak).

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

lørdag 22. juni 2013

Hefte til årets ferie!

I år har jeg endelig fått laget et feriehefte, som vil gjøre det lettere å huske på ting fra ferien når jeg har kommet hjem!


Carl Craft sitt innbindingssystem er kjempelett å bruke, og nesten det beste av alt - det tar liten plass blant hobbysakene!


Her har jeg valgt å bruke mønsterarkene fra Marianne Design, og printe direkte på baksiden av disse. Dokumentet laget jeg i Power Point, og her er mulighetene store til å lage hva du vil, innen hvilket tema som helst.


Totalt er dette ferieheftet på 16 sider, hvorav brorparten er ferdig linjerte sider. Bakerst i heftet har jeg klippet til en plastlomme, som også er festet i ringene. Der kan det også legges billetter, postkort eller andre småting en ønsker å ta vare på.

Helt fremst og bakerst, har jeg et stivt plastfolieark. I håp om at selve arkene ikke blir for krøllete og tilsmusset gjennom ferien.

Materialer jeg har brukt:
Carl craft innbindingssystem (42300201)
Marianne design - Journey (10809083)
Washitape
Plastark (59010131)

Til neste gang - ta vare på deg selv!

fredag 14. juni 2013

Gjenbruk av hermetikk

Hermetikkbokser fins i mange forskjellige størrelser og former, og de er veldig anvendelige - også etter at de er tømt for innhold. Selv har jeg kontaktet et par spisesteder der de bruker hermetikk, og bedt de ta vare på boksene til meg. Genial måte å skaffe bokser med litt størrelse på. Det har sneket seg inn en potteskjuler i metall fra Ikea her også, da disse også egner seg godt til å dekorere på.


Disse boksene, enten de er dekorerte eller bare vasket rene, kan brukes til mye; blomsterpotteskjuler, penneholdere, kjøkkenredskapholder, kubbelysholder og vase ...


På noen bokser har jeg brukt decoupagelakk for å lime fast frimerker, glansbilder og mønsterark. Både glansbilder og mønsterark krever mer decoupagelakk enn serviett. Decoupagelakk ble også brukt for å feste på disse serviettene.


Andre bokser er blitt dekket med hamp i forskjellige tykkelser. Her har jeg brukt hobbylim. Noen bokser er dekorert med washitape. Her har jeg smurt litt ekstra lim under endene, slik at de ikke skulle løsne. En liten boks ble sprayet med akrylmaling. På den lave boksen er det først snurret hamp, deretter serviett med decoupagelakk.

Alle hermetikkboksene, og den ene potteskjuleren har fått ett ekstra lag med decoupagelakk på seg, og etter at alt var tørket sprayet jeg et lag med spraylakk på.

Spar miljøet, og bruk hermetikkboksen til noe, etter at du har brukt den! Del gjerne med oss!

Produkter jeg har brukt:
Marianne Design papirpakke A5, Journey
Decoupagelakk
Hamp/snor
Washitape
Glansbilder
Spraymaling
Spraylakk
Hobbylim
Frimerker

Til neste gang - ta vare på deg selv!

onsdag 12. juni 2013

Dekorativ vindusmaling

Gleden var stor da Tuva fikk denne pakken tilsendt i posten! Det er et flott, og ikke minst et komplett, sett.

Dette er et sett med vannbasert, transparent vindusmaling som tørker til en elastisk selvheftende film som kan trekkes av og settes på igjen. Fester da på vinduer, speil, glass, fliser, kjøleskap og alle glatte lakkerte flater.


Legg mønsteret under en klar, glatt plastfilm. Mal først konturene på motivet med konturmalingen rett fra flasken. La denne tørke ca 2 timer før du fyller i ønskede farger med vindusmaling i motivet. Husk å fyll fargene helt ut til konturstreken. Hold flasken loddrett og unngå luftbobler. La hele motivet tørke helt (12-24 timer).


Nå kan motivet festes på andre glatte overflater. Her har Tuva valgt å få festet figurene sine på kjøleskapet. Det kan være smart å få hjelp av en voksen når figurene skal flyttes fra plast til vindu/kjøleskap. Skyll flaskespissen under vann etter bruk slik at ikke malingsrester tørker i spissen.

Flere motiv vil dukke opp etterhvert, så følg med på både Facebook og Instagram

Produkter som er brukt:
Marabu Fun & Fancy vindusmaling

Til neste gang - ta vare på deg selv!

mandag 10. juni 2013

dinfantasi på sosiale medier

dinfantasi finner du på flere sosiale medier; foruten her på bloggen fins vi på Facebook, Pinterest og Instagram.

Her legger vi ut linker til produkter, artikler og blogginnlegg som vi håper vil inspirere deg. Konkurranser vil også bli annonsert her. Vi ønsker dette skal være et forum, der det både er inspirasjon og kunnskap å hente. Vi svarer gladelig på spørsmål du måtte ha. Har du ønsker til innlegg på bloggen, må du gjerne komme med forslag. Kanskje det er et produkt du ikke vet hvordan skal brukes, eller ønsker alternative bruksområder på?

https://www.facebook.com/dinfantasi
Pinterest er inspirasjonskilden over alle inspirasjonskilder. Her kan du sitte i timesvis, og få hodet fylt opp av kreative innspill på ting du har lyst til å lage. dinfantasi har laget noen oppslagstavler (boards) der, og her vi du finne mye inspirasjon!
Følg oss da vel, og bli inspirert du også!

http://pinterest.com/dinfantasi/
På Instagram vil du finne bilder av ting som er laget av våre designere. Her oppfordrer vi deg til å bruke hashtag #dinfantasi eller @dinfantasi, hvis du har laget noe du ønsker vi skal se. Hvem vet, kanskje vi publiserer dine bilder der som igjen kan inspirere andre? La oss få se det du lager. Det vil også gjøre det lettere for oss å kjøpe inn nye produkter, når vi vet hva som blir brukt. Gode idéer er til for å deles!

http://instagram.com/dinfantasi

torsdag 6. juni 2013

Venninnegave

Denne gangen har jeg pyntet den største av pappeskene i settet 18170511, og gjort den klar til å fylles med herlige venninnegaver.



Materialliste;
Pappeske 18170511
Mønsterark fra Marianne Design
Klippeark fra Marianne design
Stempelsett fra Staz 65005018
Dies sett fra Marianne design 39990234 og 39991242
Klebeputer med 3Deffekt
Blonde
Roser og halvperler fra Staz
Charms fra Marianne Design

Så er det bare til å fylle gaveesken, som feks som her med en liten heklet duk og et kubbelys;


tirsdag 4. juni 2013

Hvordan lage roser med Cernit

I dette innlegget skal jeg vise en enkel metode for å lage roser med Cernit. Roser er noe jeg bruker hele tiden i smykkene mine og i den kunsten jeg lager. Jeg tenker det kan være noe som flere har bruk for. Dette er en morsom teknikk for å lage en enkel rose. Selvsagt kan man gjøre det på andre måter, men for meg så går det kjempefort å lage roser på denne måten. Når du først lærer deg denne teknikken, så kan du lage en rose på et par minutter.

Størrelsen jeg har laget er omentrent like store som tuppen på pekefingeren min. Hvor store du vil lage dem, er opp til deg. Hvilken farge du vil bruke og hvilket merke innen Cernit, er også helt opp til deg selv. Jeg pleier å legge plastikk på bordet før jeg arbeidet med Cernit, for da slipper jeg å få hår på prosjektet mitt. Pass på å vaske hendene godt før du begynner å arbeide. Om du ikke er ren på fingrene, så vises det med en gang.


Slik lager du roser:
1. Rull litt Cernit i mellom fingrene dine til du får en passe jevn liten ball.
2. Strekk ballen ut så den blir lang. Jo mer du strekker, jo mindre blir blomsten.
3. Press modelleringsleira ut så den blir flat. Her kan du foreksempel legge litt plastikk over leira og presse ned med noe som er flatt. Du kan foreksempel bruke lokket til et syltetøyglass! Bare kreativiteten kan stoppe deg. Jo flatere og tynnere du presser leira, jo finere blir rosen. Denne formen skal vi bruke for å lage roseblader.
4.  Rull den ene kanten av den flate leira innover. Vi skal bygge opp blomsten vår fra midten av blomsten i en spiral-form. Rull så leira rundt det innerste punktet til du ikke har mer leire. For å få et mer realistisk preg kan du forsiktig bøye "rosebladene" utover mens du ruller. Dette er en teknikk som man får mer taket på etterhvert. Det som skjer når jeg gjør dette, er at man til slutt holder den nederste delen av blomsten mellom pekefinger og tommelen. Ikke bekymre deg over det enda. Du har i alle fall et godt tak på blomsten.
5. Hvis du synes det virker vanskelig å bøye rosebladene utover samtidig som du ruller blomsten, så kan du gjøre dette etterpå.
6. Det lønner seg å heller lage mindre baller (se steg. 1). Rosen ser mer realistisk ut om man har flere "lag" med roseblader. Plasser da den flate modelleringsleira rett over området der du festet enden på den forrige og gjenta steg 4.
7. Nå er rosen ferdig, men du har en hel masse leire i mellom pekefingeren og tommelen som ikke  kan brukes til noe.
8. Finn frem en saks og klipp av unyttig leire. Da kan du bare plassere rosen på stekebrettet med saksen og steke rosen.

9. Til slutt vil du få roser som ser ut som dette. Rosene er blitt stekt i ovnen på dette bildet.



La meg høre hvordan det går! Hvis det er noe du lurer på, så kan du spørre meg om du vil!

-  Camilla Rose

Sol, sommer og kule armbånd!

Inspirert av sommerens herlige farger, har det blitt laget en del armbånd til.


Oppskriftene har jeg funnet litt her og der på internett, og jeg legger ved linkene her til dere. Er det noen spørsmål, ikke nøl med å spørre.

Her er 3 snorer, flettet på vanlig måte sammen. Avsluttet med endehyle og karabinlås.
Dette er vanlig makramé, men i en trippel variant.
En vanlig lenke, men karabinlås i enden og 4 neonfargede snorer er twinnet rundt ringene i lenken.
Vanlig makramé der hodeskallene tres på midtsnoren.
Vanlig makramé der naglene festes på midtsnoren.
På engelsk heter dette reversed half-hitchog omvendt halvstikk på norsk.
Denne er laget akkurat som den over, i reversed half-hitch. Forskjellen er at jeg her har lagt til perler. 
Et armbånd laget i kombinasjon med bølgeknyting og vridd makramé.
Vridd makrame knytes som vanlig makramé, men du skal knyte fra samme side hele tiden.
Herlig og enkelt fiskebensmønster.
Det er 2 lukkemåter jeg har brukt her, foruten karabinlås der det er skrevet;
- å bruke knapp og hempe. Måten er godt illustrert i slutten av denne oppskriften.
- å knyte med makramé. Måten er godt illustrert i slutten av denne oppskriften.

Produkter jeg har brukt:
Knapper
Treperler
Hodeskaller
Nagler
Snor (her vil det komme flere farger veldig snart)
Hamp
Lenker
Karabinlås
Splittringer
Endehylse
Smykkelim

Til neste gang - ta vare på deg selv!