En fargerik historie: Koboltblå

Koboltblå

Fra "falsk sølv" til fargerikt pigment

I malerkunsten er kobolt hovedsakelig kjent som en blå farge. Koboltpigmenter som tradisjonelt ble hentet fra mineraler kunne variere i ulike nyanser, fra gult til rødt og fra blått til grønt. Det ble vanligvis brukt til farging av glass og keramikk. Navnet «kobolt» kommer fra «de underjordiske» eller "kobolds». Men da må vi gå langt tilbake i tid.

I jakten på nyttige metaller og steiner, oppdaget man sølv. Det er lett å smelte og har en vakker glans. Det finnes imidlertid andre typer metaller som ser ut som sølv. Ofte ble disse feilaktig vurdert som sådan, med noen ubehagelige konsekvenser. Når «falsk sølv» ble smeltet ned, ble det ofte avgitt giftige stoffer som var dødelig ved innånding. Gruvearbeiderne trodde at dette var et verk av «kobolds» eller de underjordiske, som stjal sølvet og erstattet det med et giftig metall eller «kobold». Senere ble dette kjent som kobolt. Vi vet nå at det er en helt annen forklaring. Koboltforbindelser tiltrekker seg arsenikk, som ved oppvarming avgir ekstremt giftig Arsenikk-gass.

Glass som råstoff for maling
I antikken ble ulike fargede mineraler som inneholdt kobolt brukt til å farge glass og keramikk. Et velkjent blått glass er «smalt». Denne har blitt brukt som råvare for maling siden middelalderen. Glasset ble malt og deretter blandet med et bindemiddel. I lang tid ble denne koboltblå fargen benyttet som et rimelig alternativ til ultramarin, som ble laget av den afghanske edelstenen lapis lazuli som var vanskelig å få tak i og var svært kostbar. Den store ulempen var imidlertid at hvis man tilsatte for mye olje i pigmentet, ble fargen gradvis endret til skitten grå-grønn.

Stabilt pigment
Det var den franske kjemikeren Louis Jaques Thénard som i 1802 begynte å eksperimentere med en kobolt-arsenikk forbindelse som ble brukt i Sèvres porselen. Han oppdaget at en kombinasjon av kobolt og aluminiumoksid resulterte i et svært stabilt blått pigment, det vi i dag kaller koboltblått. Senere ble andre farger basert på kobolt oppdaget også. F.eks. på slutten av syttenhundretallet ble kobolt grønn oppdaget, som var en kombinasjon med sinkoksid. I løpet av det nittende århundre ble grønnaktig Cerulean blå, kobolt fiolett, rød kobolt og kobolt gul utviklet ved hjelp av tinnoksyd, fosfat, magnesiumoksid og kaliumoksid. Den røde og gule har i mellomtiden blitt erstattet av mer stabile kadmium pigmenter. De andre fargene brukes fortsatt i dag, og er kjent for sin utmerkete lysekthet.

En dyr sak
Kobolt pigmenter er usedvanlig lysekte, men også ekstremt dyre. Avhengig av fargen, kan prisen overstige 300 Euro pr.kilo. Av alle blå pigmenter, er koboltblå den eneste med god dekkevne (opak).

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside