En fargerik historie: Asphaltum

Asphaltum
«Når kunstneren fikk vite hva brunfargen hans var laget av, ga han alle tubene i denne fargen en anstendig begravelse»

Asfalt, også betegnet som bitumen, er et typisk eksempel på en farge som har beholdt sitt historiske navn, men heldigvis ikke blir fremstilt på samme måte lenger. Historien til denne fargen er litt skummel. Frem til begynnelsen av 1900-tallet utvant man det brunsvarte pigmentet fra oppmalte egyptiske mumier. Det var ikke før på begynnelsen av 1900-tallet man fant et alternativt pigment basert på moderne og svært pålitelig pigmenter.

Opprinnelsen til pigmentet asfalt finner vi i det gamle Egypt, der asfalt var et av materialene som ble brukt til mumifisering av de døde. Ordet mumie kommer fra det arabiske ordet «mumya», som bokstavelig talt betyr bitumen. For å bevare legemet for evigheten, ble det pakket inn i et linklede som var blitt dynket i naturlig asfalt. Asfalten penetrerte kjøtt og ben, farget alt brunt og sørget for en utmerket bevaring. Mumier av faraoer og andre høytstående personer ble begravet i gravkamre, mens vanlige folk og hellige dyr som katter og aper forsvant i huler eller i den varme ørkensanden. Det er ikke kjent hvem som kom med ideen, men på 1600- tallet ble mumier gravd opp og eksportert til Europa i stor skala. Her ble de malt opp på store «mumie møller» til et pulver som ble brukt både til maling og medisin.

«Mumiens hevn»
Ikke alle var kjent med opprinnelsen til dette ekstraordinære brunsvarte pulveret. Historien forteller at en kunstner på 1800- tallet ble så opprørt da han fikk vite at malingen hans ble laget av døde kropper, at han begravde tubene med maling i hagen for å gi dem en "verdig" begravelse. På slutten av 1800- tallet var tilførselen av egyptiske mumier så omfattende at det ble brukt som drivstoff til damptog. I Amerika ble mumienes linklede brukt som en ingrediens i papirindustrien. Men dette varte ikke lenge. En kolera-epidemi brøt nemlig ut blant de som kom i kontakt med papiret, og epidemien ble derfor betegnet som «mumiens hevn».

Maleri-dreper
Asfalt er en klumpete substans som blir igjen etter fordamping av olje som kommer opp til overflaten. Det finnes flere steder i verden med asfalt- innsjøer. Den største innsjøen ligger i Trinidad, og er fremdeles en naturlig kilde til bitumen. I Midtøsten pleide asfalt å bli hentet hovedsakelig fra Rødehavet, der det størknet etter å ha sivet opp gjennom sprekker og varme kilder fra jorden. I tillegg til oppgravde mumier, var dette en naturlig asfalt som også ble brukt til fremstilling av oljemaling. Linolje ble varmet opp, deretter ble asfalt oppløst i linoljen. Asfalt bør derfor betraktes som et fargestoff og ikke et pigment med alle sine negative egenskaper (pigmenter kan ikke oppløses helt). Fargestoff har en tendens til å blø; fargen penetrerer andre malingslag også når de er tørre. Men asfalt gjør mye mer! Det fører til at malingsfilmen krakelerer og krymper til det det lite igjen. I tillegg gjør asfalt at malingen aldri tørker helt, og derfor kan synke sammen når temperaturen øker. Kort sagt, en katastrofe for alle som maler med olje.

Pålitelige pigmenter
Det er derfor ikke overraskende at alternativer ble oppsøkt. Malte mumier og naturlig asfalt ble fortsatt brukt til oljemaling fram til begynnelsen av 1900-tallet, men har siden forsvunnet fra fargepaletten i kunstnermaling. Fargen asfalt (Asphaltum 414) i Rembrandt oljefarger blir nå fremstilt av moderne og svært pålitelig pigmenter.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside