Lær mer ... Vannfortynnbar oljefarge

Bildet er lånt fra Royal Talens

Vannfortynnbar oljemaling er en ren oljemaling; det ikke er tilsatt vann i malingen. Malingen kan derfor fortynnes med malemidler slik som white spirit og terpentin, men formelen er blitt modifisert på en slik måte at disse malemidlene ikke lenger er nødvendig.

For å gjøre det mulig å blande olje med vann, har maling blitt utformet på en slik måte at når vann tilsettes en stabil blanding blir det dannet små oljedråper i vannet. Denne blanding kalles en emulsjon.

Ved å blande litt maling med mye vann, kan malingen og vann lett danne en tynn blanding.

Bildet er lånt fra Royal Talens

For en tykkere blanding med litt vann, tynnes malingen ut litt etter litt. Emulsjonen oppstår ikke spontant ved å sette vann og maling i kontakt med hverandre. Den må aktiveres. Det blandes med en våt pensel og litt maling. Ved å stadig legge til nye mengder godt blandet maling og/eller vann, blir en jevn og god blandingsemulsjon opprettet.

Hvis ren malingen påføres direkte over et malinglaget på en maleri som inneholder god del vann, vil den rene maling gli i den våte maling. Dette skyldes at ikke nok emulsjon er blitt dannet mellom den rene maling og vannet. Vannet må få lov til å fordampe først.

Noen farger blir lysere hvis malingen er vanntynnet. Dette er en vanlig uunngåelig egenskap i en emulsjon. Etter at vannet er fordampet vil fargen få tilbake sin opprinnelige farge igjen.

Bildet er lånt fra Royal Talens

Grunnarbeidet og overflatebehandlingen av oljemaling, både tradisjonell og vannfortynnbar, er den mest kompliserte av alle kunstnerfarger når det kommer til holdbarheten av maleriet. Oppbyggingen kan grovt deles inn i:
- Underlaget
- Påføring av maling
- Påføring av ferniss

Underlaget
Kvaliteten på underlaget bestemmer i stor grad den endelige holdbarhet av kunstverket. Papir, papp, tre, bomull og lin kan brukes som underlag for vannfortynnbar oljemaling, men ikke uten forhåndsbehandling. Et ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet underlag vil suge oljen ut av malingen og vil til slutt bli skadet av oljen. Malinglaget må inneholde tilstrekkelig olje for å omslutte pigmentene og danne en god film. Bare da vil pigmentene være tilstrekkelig bundet sammen og tidlig oppsprekking unngås.

Bildet er lånt fra Royal Talens

I henhold til den tradisjonelle fremgangsmåten for grunnarbeidet, er underlaget først behandlet med et lag av kaninhud- eller harehudlim, eller med lim fremstilt av bein. Dette beskytter underlaget fra absorbsjon av oljen, og gir lerretet god spenning. Et porøst lag påføres deretter over limet. Oljen fra malingen vil trenge inn i porene og malingsfilmen fester seg til underlaget ved hjelp av en rekke «ankere». Mange tradisjonelle formler fins for dette porøse laget, for eksempel basert på tidligere nevnte typer lim blandet med kalk eller oljemaling sterkt blandet med kritt.

Bildet er lånt fra Royal Talens

Den moderne erstatningen for de ofte strevsom gamle fremgangsmetodene er Gesso. Ulike produkter markedsføres under dette navnet og variere mye i kvalitet. Ordet gesso er fra det gamle greske navnet gips, og benyttes av alle produsenter. Talens Gesso er laget ved hjelp av en ren akrylharpiks og er av førsteklasses kvalitet. Egenskapene til gesso i de ulike lagene er i henhold til tradisjonell fremgangsmåte, og er fremstilt i henhold til en spesiell formel. Gessolaget må være tykk nok, og så det er best å legge på to strøk. Det første laget med gesso kan uttynnes med vann for en lett smørbar tykkelse. Det neste laget påføres med ren gesso eller svakt uttynnet med vann. For sterkt sugende underlag kan en først behandle med et lag med akrylbindemiddel, en ren upigmentert acrylharpiks. Etterpå kan gesso deretter brukes, helst på kryss og tvers i to (noe tynnet) lag.

Påføring av maling
Det er i teorien to oljemaleteknikker for vannfortynnbar oljemaling: "alla prima" og "lagvis maling".


Alla prima

Alla prima henviser til at maleriet blir malt "vått-i-vått". Med denne teknikken blir fargene blandet, ikke bare på paletten, men også direkte på maleriet. De ulike fargene påføres vått sammen og over hverandre. Bildet, som til syvende og sist blir oppbygget av et enkelt lag, må fullføres mens malingen fremdeles er fuktig. Malingen kan påføres ren eller i kombinasjon med vann og/eller malemiddel.

Lagvis maling

Med lagvis maling blir maleriet bygget opp av ulike lag. Det neste laget påføres når det forrige laget er tørt nok slik at det vil ikke blandes med ny tilsatt farge. Lagvis maling er en teknikk som også er kjent som "fat over lean"; hvert etterfølgende lag må inneholde mer olje enn det foregående. Da tørker ikke de ytterste lagene raskere enn de underliggende, og krakerlering unngås.

Fat over lean
Det første lag påføres tynt (lean). Det vil si at malingen må være tynnet med vann. Det vil ikke bli en forseglet malingsfilm på dette laget når malingslaget har tørket, men et porøst lag. Olje fra et påfølgende laget vil bli absorbert av det underliggende laget, og tynt feste seg i de mange porer under tørking. Dette vil gi godt feste mellom de to lagene. Da et underliggende tynt lag trekker olje fra laget over, må du sørge for det under malerarbeidet er lag ovenfor som inneholder relativt mer olje. Dersom dette ikke er tilfelle, kan kvalitetsproblemer oppstår.

Klebrigheten mellom malingslagene og "fat over lean"-prinsippet skal sammen også sikre at spenningen mellom de ulike malingslagene blir absorbert. Et maleri er stadig utsatt for bevegelse - på den ene siden av bevegelse i underlaget som for eksempel strukket lerret, men også på grunn av svingninger i temperatur og luftfuktighet. For å sikre holdbarheten av maleriet er det derfor viktig at alle malingslag kan absorbere disse bevegelsene.

Bildet er lånt fra Royal Talens

Jo mer olje et malinglag inneholder, jo mer elastisk blir det når det er tørt. Hvis et maleri skulle bestå av ulike lag hvor de lavere lag inneholder mer olje enn de siste lagene, altså mot "fat over lean"-regelen, vil de mindre elastiske øverste lagene etter hvert bli revet i stykker av de bevegelige lagene under. Når dette blir synlig, er det referert til som sprekker eller krakelering. Krakelering kan unngås ved å gjøre hvert påfølgende lag litt fetere. "Fat over lean" kan derfor også tolkes som "elastisk over mindre elastisk". Dette understreker hvorfor et malinglag må tørke i tilstrekkelig grad før påføring av neste lag. Et lag som ikke er tørket tilstrekkelig ofte er for elastisk for et neste lag. Og det kan føre til at krakelering dannes.

Det er selvfølgelig opp til kunstneren hvor mange lag som anvendes ved oppbygning av et maleri. Det er alikevel tilrådelig å tynne malingen med vann for det første laget. Jo mer vann, jo tynnere blir malinglaget. Når det første laget er tørt nok kan det andre malingslaget påføres. Fra dette punktet er det flere veier videre:

- Uttynnet maling på hvert påfølgende lag med en avtagende mengde av vann; hvert påfølgende lag må derfor inneholde relativt mer olje. Du kan til slutt avslutte med ren maling.
- Bland maingen i påfølgende lag med et malemiddel for vannfortynnbar maling. Et godt malemiddel består av tre komponenter: olje, harpiks og vann. Oljen gjør malingen fetere, mens vannet sikrer at malingen ikke blir for tykk. Harpiksen som tredje ingrediens øker holdbarheten på malinglaget.

Hvis et maleri er bygget opp i mer enn to lag, kan malemidlet være blandet proporsjonalt med vann fra tynt til stadig fetere. Jo større den relative mengden av malemidlet er, jo fetere blir blandingen. For siste lag med malingen kan den blandes med rent malemiddel.

Bildet er lånt fra Royal Talens

Glazing
Hvorvidt et maleri er laget ved hjelp av "vått-i-vått"-teknikk eller lagvis maleri, kan et lag glazing brukes som ytterste lag. Dette er et transparent malinglag som har omtrent den samme virkning som å plassere en farget glassplate over et bilde. Bildet endres ikke, men fargene gjør det. Et lag glazing påføres, for eksempel, hvis kunstneren er ikke helt fornøyd med fargene og ønsker å endre dem noe uten å måtte male over hele områder. Også brukt hvis kunstneren ønsker å oppnå den visuelle effekten av glazing; et emalje-lignende lag og dype farger. En malingsfarge vil da bli brukt som et utgangspunkt for å endre fargen av hele maling med ett eller flere lag av glacing.

Bildet er lånt fra Royal Talens

Penselstrøk må ikke være synlig når et lag med glazing påføres, da penselstrøkene i de underliggende lagene fortsatt vil vise gjennom den gjennomsiktig maling; et lag glazing må derfor flyte. På grunn av denne egenskapen er det også lettere å lage flytene fargeoverganger i et lag med glazing.

Et lag med glazing må være mer elastisk enn den underliggende malingsfilmen, også her er "fat over lean"-regel gjeldende. Glazing medium for vannfortynnbar oljemaling er egnet for dette formålet.

Du kan ikke alltid forutse nøyaktig hvor mange lag som er nødvendig for å komme til et tilfredsstillende resultat. Sørg derfor for at malingen er aldri for fett, slik at et eventuell nytt malinglag fortsatt er i stand til å binde seg til underliggende lag. Ren olje som malemiddel er derfor ikke lurt; malingen kan da bli for forseglet og resulterer i at etterfølgende lag ikke er i stand til å binde seg godt. Viktigere, med for mye olje det er en større risiko for rynker i malingsfilmen under tørkeprosessen.

Bildet er lånt fra Royal Talens

Påføring av ferniss
Et kunstverk malt vannfortynnbar oljemaling kan behandles med vanlig ferniss for oljemaling, men det finnes også tre spesielle fernisser laget spesielt for vannfortynnbar oljemaling. Det er en blank ferniss, en matt ferniss og en satin ferniss. Forskjellen ligger i løsningsmidlet. Fernisser for tradisjonell oljemaling består av harpiks som er oppløst i white spirit og/eller terpentin. Ferniss for vannfortynnbar oljemaling består av en harpiksløsning i luktfri white spirit. Et matteringsmiddel er lagt for matt og satin ferniss. Fernissen beskytter maleriet og bestemme glansen av arbeidet. En god ferniss må være reversibel. Det vil si at for eksempel, i tilfelle av en gjenopprettelse skal det alltid skal være mulig å fjerne fernissen med et løsningsmiddel uten å skade malingslaget, også etter mange år. Ferniss kan fjernes ved hjelp av luktfri white spirit.

Vannfortynnbar oljemaling tørker ved absorpsjon av oksygen og lys, i likhet med tradisjonell oljemaling. Dette er en kjemisk prosess. Når malingen er tørr stopper ikke denne oksidasjonsprosessen, men fortsetter i en aldringsprosessen. Til slutt kan dette blir synlig, som sprekker. Når malingen er tørr nok (med lag av normal tykkelse tar dette omtrent ett år, med svært tynne lag tar det flere måneder mindre, og med tykkere lag i flere år) er det derfor lurt å bruke en sluttferniss. Denne sluttfernissen forsinker oksygenopptak og dermed aldringsprosessen. Fernissen bestemmer også den endelige grad av glans og maleriet blir beskyttet mot luftforurensing.

Bildet er lånt fra Royal Talens

Når påføring av ferniss pågår må du passe på at både maleri og fernisspray har romtemperatur. Hvis et maleri er tatt ut fra et kaldt til et varmt rom for å få påført ferniss, kan kondens dannes på kalde overflater. Fuktighet vil da bli forseglet i fernissen som resulterer i en hvit tåke inne i filmen. Enda viktigere, fuktigheten kan føre til at ferniss perler seg og redusere feste. Perling kan også oppstå hvis malingslaget er for mye forseglet, for eksempel ved at dette inneholder en stor del av bindemiddelet (malemiddel). For å unngå dette er det lurt å tørke maleri med et klut med litt white spirit først. Etter at white spirit har fordampet påføres fernissen.

Å arbeide med sterkt fortynnet maling
I starten av malearbeidet, kan vannfortynnbar oljemaling tynnes ut med mye vann, etter som det vil bli malt over med tykkere maling eller maling tynnet med malemiddel etterhvert. Dette er ikke anbefalt for de siste lagene. Maling som er for uttynnet gir for lite beskyttelse for pigmenter og gjør malingsfilmen meget sårbare. Hvis du skal male bare sterkt uttynnet maling, anbefales det å legge et minimum av 20% Cobra malemiddel til vannet.

Bildet er lånt fra Royal Talens

Vannfortynnbar oljemaling i kombinasjon med andre typer maling
Mange kunstnere tror feilaktig at de kan kombinere vannfortynnbar oljemaling med andre vannbaserte malinger, for eksempel akrylmaling. Dette er ikke tilfelle på grunn av ulikheter i spenningen mellom de ulike malingstypene. Over tid vil slike kombinasjoner forårsake betydelige problemer, som for eksempel sprekker eller maling som flasser av!

Akrylmaling kan imidlertid anvendes som en (hurtigtørkende) grunning, men bare hvis underlaget er forhåndsbehandlet. Akrylmalingen må tynnes med vann slik at filmen er tilstrekkelig åpen når strøket er tørket. Hvis ikke er maling ute av stand til å hefte seg til grunningen. Et tykt lag med akrylmaling er også forseglet og vil alltid forbli svært elastisk. Som et resultat kan etterhvert de øvre lagene med oljemaling stivner til, og til slutt resultere i sprekkdannelser.

Videoen er fra Royal Talens sin kanal på YouTube

 

---

En fargerik historie - bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag.

Lær mer ... en faktaserie for oss som ikke kan alt.
Tema som vil bli omhandlet er ulike kunstnerfarger, lerret, papir, malemidler ...
Til neste gang - ta vare på deg selv!