 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
- Forbereding av underlag
- Påføring av maling
- Påføring av ferniss
Forberede underlaget
Kvaliteten på grunnarbeidet vil i stor grad bestemmer den endelige holdbarheten av kunstverket. Papir, papp, tre, bomull og lin kan brukes som underlag for oljemaling, men ikke uten noe grunnarbeid. En ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet underlag vil suge oljen ut av malingen og underlaget vil til slutt bli skadet av oljen. Malinglaget må inneholde tilstrekkelig olje for å omslutte pigmentene og danne en god film. Bare da vil pigmentene være tilstrekkelig bundet sammen og tidlig oppsprekking unngås.
I henhold til den tradisjonelle fremgangsmåten for grunnarbeidet, er underlaget først behandlet med et lag av kaninhud- eller harehudlim, eller med lim fremstilt av bein. Dette beskytter underlaget fra absorbsjon av oljen, og gir lerretet god spenning. Et porøst lag påføres deretter over limet. Oljen fra malingen vil trenge inn i porene og malingsfilmen fester seg til underlaget ved hjelp av en rekke «ankere». Mange tradisjonelle formler fins for dette porøse laget, for eksempel basert på tidligere nevnte typer lim blandet med kalk eller oljemaling sterkt blandet med kritt.
Den moderne erstatningen for de ofte strevsom gamle fremgangsmetodene er Gesso. Ulike produkter markedsføres under dette navnet og variere mye i kvalitet. Ordet gesso er fra det gamle greske navnet gips, og benyttes av alle produsenter. Talens Gesso er laget ved hjelp av en ren akrylharpiks og er av førsteklasses kvalitet. Egenskapene til gesso i de ulike lagene er i henhold til tradisjonell fremgangsmåte, og er fremstilt i henhold til en spesiell formel. Gessolaget må være tykk nok, og så det er best å legge på to strøk. Det første laget med gesso kan uttynnes med vann for en lett smørbar tykkelse. Det neste laget påføres med ren gesso eller svakt uttynnet med vann. For sterkt sugende underlag kan en først behandle med et lag med akrylbindemiddel, en ren upigmentert acrylharpiks. Etterpå kan gesso deretter brukes, helst på kryss og tvers i to (noe tynnet) lag.
Påføring av maling
Det er i teorien to oljemaleteknikker: "alla prima" og "lagvis maling".
Alla prima
Alla prima henviser til at maleriet blir malt "vått-i-vått". Med denne teknikken blir fargene blandet, ikke bare på paletten, men også direkte på maleriet. De ulike fargene påføres vått sammen og over hverandre. Bildet, som til syvende og sist blir oppbygget av et enkelt lag, må fullføres mens malingen fremdeles er fuktig. Malingen kan påføres ren eller i kombinasjon med alltid det samme male- eller løsningsmiddel.
Lagvis maling
Med lagvis maling blir maleriet bygget opp av ulike lag. Det neste laget påføres når det forrige laget er tørt nok slik at det vil ikke blandes med ny tilsatt farge. Lagvis maling er en teknikk som også er kjent som "fat over lean"; hvert etterfølgende lag må inneholde mer olje enn det foregående. Da tørker ikke de ytterste lagene raskere enn de underliggende, og krakerlering unngås.
Fat over lean
Det første lag påføres tynt (lean). Det vil si at malingen må være tynnet med white spirit eller terpentin. Det vil ikke bli en forseglet malingsfilm på dette laget når malingslaget har tørket, men et porøst lag. Olje fra et påfølgende laget vil bli absorbert av det underliggende laget, og tynt feste seg i de mange porer under tørking. Dette vil gi godt feste mellom de to lagene. Da et underliggende tynt lag trekker olje fra laget over, må du sørge for det under malerarbeidet er lag ovenfor som inneholder relativt mer olje. Dersom dette ikke er tilfelle, kan kvalitetsproblemer oppstår.
Klebrigheten mellom malingslagene og "fat over lean"-prinsippet skal sammen også sikre at spenningen mellom de ulike malingslagene blir absorbert. Et maleri er stadig utsatt for bevegelse - på den ene siden av bevegelse i underlaget som for eksempel strukket lerret, men også på grunn av svingninger i temperatur og luftfuktighet. For å sikre holdbarheten av maleriet er det derfor viktig at alle malingslag kan absorbere disse bevegelsene.
Jo mer olje et malinglag inneholder, jo mer elastisk blir det når det er tørt. Hvis et maleri skulle bestå av ulike lag hvor de lavere lag inneholder mer olje enn de siste lagene, altså mot "fat over lean"-regelen, vil de mindre elastiske øverste lagene etter hvert bli revet i stykker av de bevegelige lagene under. Når dette blir synlig, er det referert til som sprekker eller krakelering. Krakelering kan unngås ved å gjøre hvert påfølgende lag litt fetere. "Fat over lean" kan derfor også tolkes som "elastisk over mindre elastisk". Dette understreker hvorfor et malinglag må tørke i tilstrekkelig grad før påføring av neste lag. Et lag som ikke er tørket tilstrekkelig ofte er for elastisk for et neste lag. Og det kan føre til at krakelering dannes.
Det er selvfølgelig opp til kunstneren hvor mange lag som anvendes ved oppbygning av et maleri. Det er alikevel tilrådelig å tynne malingen med white spirit eller terpentin for det første laget. Jo mer løsningsmiddel, jo tynnere blir malinglaget. Når det første laget er tørt nok kan det andre malingslaget påføres. Fra dette punktet er det flere veier videre:
- Uttynnet maling på hvert påfølgende lag med en avtagende mengde av oppløsningsmiddel; hvert påfølgende lag må derfor inneholde relativt mer olje. Du kan til slutt avslutte med ren maling.
- Bland maingen i påfølgende lag med et malemiddel. Et godt malemiddel består av tre komponenter: olje, harpiks og løsemiddel. Oljen gjør malingen fetere, mens løsningsmidlet sikrer at malingen ikke blir for tykk. Harpiksen som tredje ingrediens øker holdbarheten på malinglaget.
Hvis et maleri er bygget opp i mer enn to lag, kan malemidlet være blandet proporsjonalt med white spirit eller terpentin fra tynt til stadig fetere. Jo større den relative mengden av malemidlet er, jo fetere blir blandingen. For siste lag med malingen kan den blandes med rent malemiddel.
Glazing
Hvorvidt et maleri er laget ved hjelp av "vått-i-vått"-teknikk eller lagvis maleri, kan et lag glazing brukes som ytterste lag. Dette er et transparent malinglag som har omtrent den samme virkning som å plassere en farget glassplate over et bilde. Bildet endres ikke, men fargene gjør det. Et lag glazing påføres, for eksempel, hvis kunstneren er ikke helt fornøyd med fargene og ønsker å endre dem noe uten å måtte male over hele områder. Også brukt hvis kunstneren ønsker å oppnå den visuelle effekten av glazing; et emalje-lignende lag og dype farger. En malingsfarge vil da bli brukt som et utgangspunkt for å endre fargen av hele maling med ett eller flere lag av glacing.
Penselstrøk må ikke være synlig når et lag med glazing påføres, da penselstrøkene i de underliggende lagene fortsatt vil vise gjennom den gjennomsiktig maling; et lag glazing må derfor flyte. På grunn av denne egenskapen er det også lettere å lage flytene fargeoverganger i et lag med glazing.
Et lag med glazing må være mer elastisk enn den underliggende malingsfilmen, også her er "fat over lean"-regel gjeldende. Ulike malemidler er egnet for dette formålet.
Du kan ikke alltid forutse nøyaktig hvor mange lag som er nødvendig for å komme til et tilfredsstillende resultat. Sørg derfor for at malingen er aldri for fett, slik at et eventuell nytt malinglag fortsatt er i stand til å binde seg til underliggende lag. Ren olje som malemiddel er derfor ikke lurt; malingen kan da bli for forseglet og resulterer i at etterfølgende lag ikke er i stand til å binde seg godt. Viktigere, med for mye olje det er en større risiko for rynker i malingsfilmen under tørkeprosessen.
Påføring av ferniss
Ferniss for oljefarge består vanligvis av harpiks oppløst i et løsemiddel. Den beskytter maleriet og avgjør glansen i arbeidet. En god ferniss må være reversibel. Det vil si at for eksempel, i tilfelle av en gjenopprettelse skal det alltid skal være mulig å fjerne fernissen med et løsningsmiddel uten å skade malingslaget, også etter mange år.
Retusjerferniss
Under maleprosessen kan oppbygde områder synke litt. Dette skjer dersom et bestemt område med for mye olje blir absorbert av et underliggende lag; malingen blir matt og fargen mistet intensitet. På grunn av sterk absorbering i disse områdene, vil for mye olje suges bort når et neste lag påføres. Når de nedsunkne områder er håndtørr, påfør et tynt lag med retusjering ferniss for å få tilbake glans og farge i området, og dermed også harmoni i arbeidet. Enda viktigere, sikrer at for mye olje heller ikke suges bort fra et etterfølgende lag. En porøs film vil legge seg oppå malingsområdet ved bruk av et tynt lag med fernissen, noe som får evetnuelle etterfølgende malingslag til å feste seg. Når maleren bruker denne arbeidsmåten med ferniss, blir det noen ganger også referert til som "mellomliggende ferniss".
I tillegg kan retusjerferniss brukes som et midlertidig beskyttelseslakk på malerier som ennå ikke er helt tørt. Dette gir maleriet en glans og beskytter den mot smuss. Da fernissen er porøs (i et tynt lag), kan oksygenopptak og dermed også tørkeprosessen av malingen fortsette. Når malingen er helt tørt, kan en endelig ferniss påføres over retusjer fernissen.
Det er meget viktig at retusjerferniss alltid anvendes i meget tynne sjikt. Hvis det brukes som et mellomliggende ferniss vil for mye ferniss svekke et godt feste i et etterfølgende lag. Med overdreven bruk som en midlertidig beskyttende ferniss, kan løsningsmidlet i ferniss oppløse oljen fra de nedre malingslag (som ennå ikke er tørr) og bringe den til overflaten. Hvis dette skjer kan maleriet være klissete i mange måneder eller år, og vil gjøre det vanskelig å stoppe smuss fra å feste seg på det. Med normale lagtykkelser er det derfor viktig å vente minst 2 til 3 måneder før du bruker den.
Sluttferniss
Oljemalingen tørker ved absorpsjon av oksygen og lys. Dette er en kjemisk prosess. Når malingen er tørr stopper ikke denne oksidasjonsprosessen, men fortsetter i en aldringsprosessen. Til slutt kan dette blir synlig, som sprekker. Når malingen er tørr nok (med lag av normal tykkelse tar dette omtrent ett år, med svært tynne lag tar det flere måneder mindre, og med tykkere lag i flere år) er det derfor lurt å bruke en sluttferniss. Denne sluttfernissen forsinker oksygenopptak og dermed aldringsprosessen. Fernissen bestemmer også den endelige grad av glans og maleriet blir beskyttet mot luftforurensing.
Når påføring av ferniss pågår må du passe på at alt (maling, ferniss, pensel og brett) har romtemperatur. Hvis et maleri er tatt ut fra et kaldt til et varmt rom for å få påført ferniss, kan kondens dannes på kalde overflater. Fuktighet vil da bli forseglet i fernissen som resulterer i en hvit tåke inne i filmen. Enda viktigere, fuktigheten kan føre til at ferniss perler seg og redusere feste. Perling kan også oppstå hvis malingslaget er for mye forseglet, for eksempel ved at dette inneholder en stor del av bindemiddelet (malemiddel, olje). For å unngå dette er det lurt å tørke maleri med et klut med litt white spirit først. Etter at white spirit har fordampet påføres fernissen.
Blank sluttferniss består i hovedsak av en harpiks i et løsningsmiddel. Ved matt ferniss er det tilsatt et matteringsmiddel. Ved bruk av en pensel påføres ferniss med et matteringsmiddel (gjelder også med blandinger av blank og matt ferniss), er det viktig at fernissen påføres på slutten med penselstrøk i en retning. Dette bidrar til å sikre et enhetlig grad av glans. Det er også viktig at ferniss med et matteringsmiddel er påført i ett lag. Dette hjelper til å hindre forskjeller i glans og stripedannelse. Hvis matt ferniss blir påført med en sprayboks derimot, kan dette gjøres i flere lag.
- Påføring av maling
- Påføring av ferniss
Forberede underlaget
Kvaliteten på grunnarbeidet vil i stor grad bestemmer den endelige holdbarheten av kunstverket. Papir, papp, tre, bomull og lin kan brukes som underlag for oljemaling, men ikke uten noe grunnarbeid. En ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet underlag vil suge oljen ut av malingen og underlaget vil til slutt bli skadet av oljen. Malinglaget må inneholde tilstrekkelig olje for å omslutte pigmentene og danne en god film. Bare da vil pigmentene være tilstrekkelig bundet sammen og tidlig oppsprekking unngås.
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
Påføring av maling
Det er i teorien to oljemaleteknikker: "alla prima" og "lagvis maling".
Alla prima
Lagvis maling
Fat over lean
Det første lag påføres tynt (lean). Det vil si at malingen må være tynnet med white spirit eller terpentin. Det vil ikke bli en forseglet malingsfilm på dette laget når malingslaget har tørket, men et porøst lag. Olje fra et påfølgende laget vil bli absorbert av det underliggende laget, og tynt feste seg i de mange porer under tørking. Dette vil gi godt feste mellom de to lagene. Da et underliggende tynt lag trekker olje fra laget over, må du sørge for det under malerarbeidet er lag ovenfor som inneholder relativt mer olje. Dersom dette ikke er tilfelle, kan kvalitetsproblemer oppstår.
Klebrigheten mellom malingslagene og "fat over lean"-prinsippet skal sammen også sikre at spenningen mellom de ulike malingslagene blir absorbert. Et maleri er stadig utsatt for bevegelse - på den ene siden av bevegelse i underlaget som for eksempel strukket lerret, men også på grunn av svingninger i temperatur og luftfuktighet. For å sikre holdbarheten av maleriet er det derfor viktig at alle malingslag kan absorbere disse bevegelsene.
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
Det er selvfølgelig opp til kunstneren hvor mange lag som anvendes ved oppbygning av et maleri. Det er alikevel tilrådelig å tynne malingen med white spirit eller terpentin for det første laget. Jo mer løsningsmiddel, jo tynnere blir malinglaget. Når det første laget er tørt nok kan det andre malingslaget påføres. Fra dette punktet er det flere veier videre:
- Uttynnet maling på hvert påfølgende lag med en avtagende mengde av oppløsningsmiddel; hvert påfølgende lag må derfor inneholde relativt mer olje. Du kan til slutt avslutte med ren maling.
- Bland maingen i påfølgende lag med et malemiddel. Et godt malemiddel består av tre komponenter: olje, harpiks og løsemiddel. Oljen gjør malingen fetere, mens løsningsmidlet sikrer at malingen ikke blir for tykk. Harpiksen som tredje ingrediens øker holdbarheten på malinglaget.
Hvis et maleri er bygget opp i mer enn to lag, kan malemidlet være blandet proporsjonalt med white spirit eller terpentin fra tynt til stadig fetere. Jo større den relative mengden av malemidlet er, jo fetere blir blandingen. For siste lag med malingen kan den blandes med rent malemiddel.
.jpg) |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
Hvorvidt et maleri er laget ved hjelp av "vått-i-vått"-teknikk eller lagvis maleri, kan et lag glazing brukes som ytterste lag. Dette er et transparent malinglag som har omtrent den samme virkning som å plassere en farget glassplate over et bilde. Bildet endres ikke, men fargene gjør det. Et lag glazing påføres, for eksempel, hvis kunstneren er ikke helt fornøyd med fargene og ønsker å endre dem noe uten å måtte male over hele områder. Også brukt hvis kunstneren ønsker å oppnå den visuelle effekten av glazing; et emalje-lignende lag og dype farger. En malingsfarge vil da bli brukt som et utgangspunkt for å endre fargen av hele maling med ett eller flere lag av glacing.
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
Et lag med glazing må være mer elastisk enn den underliggende malingsfilmen, også her er "fat over lean"-regel gjeldende. Ulike malemidler er egnet for dette formålet.
Du kan ikke alltid forutse nøyaktig hvor mange lag som er nødvendig for å komme til et tilfredsstillende resultat. Sørg derfor for at malingen er aldri for fett, slik at et eventuell nytt malinglag fortsatt er i stand til å binde seg til underliggende lag. Ren olje som malemiddel er derfor ikke lurt; malingen kan da bli for forseglet og resulterer i at etterfølgende lag ikke er i stand til å binde seg godt. Viktigere, med for mye olje det er en større risiko for rynker i malingsfilmen under tørkeprosessen.
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
Ferniss for oljefarge består vanligvis av harpiks oppløst i et løsemiddel. Den beskytter maleriet og avgjør glansen i arbeidet. En god ferniss må være reversibel. Det vil si at for eksempel, i tilfelle av en gjenopprettelse skal det alltid skal være mulig å fjerne fernissen med et løsningsmiddel uten å skade malingslaget, også etter mange år.
Retusjerferniss
Under maleprosessen kan oppbygde områder synke litt. Dette skjer dersom et bestemt område med for mye olje blir absorbert av et underliggende lag; malingen blir matt og fargen mistet intensitet. På grunn av sterk absorbering i disse områdene, vil for mye olje suges bort når et neste lag påføres. Når de nedsunkne områder er håndtørr, påfør et tynt lag med retusjering ferniss for å få tilbake glans og farge i området, og dermed også harmoni i arbeidet. Enda viktigere, sikrer at for mye olje heller ikke suges bort fra et etterfølgende lag. En porøs film vil legge seg oppå malingsområdet ved bruk av et tynt lag med fernissen, noe som får evetnuelle etterfølgende malingslag til å feste seg. Når maleren bruker denne arbeidsmåten med ferniss, blir det noen ganger også referert til som "mellomliggende ferniss".
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
Det er meget viktig at retusjerferniss alltid anvendes i meget tynne sjikt. Hvis det brukes som et mellomliggende ferniss vil for mye ferniss svekke et godt feste i et etterfølgende lag. Med overdreven bruk som en midlertidig beskyttende ferniss, kan løsningsmidlet i ferniss oppløse oljen fra de nedre malingslag (som ennå ikke er tørr) og bringe den til overflaten. Hvis dette skjer kan maleriet være klissete i mange måneder eller år, og vil gjøre det vanskelig å stoppe smuss fra å feste seg på det. Med normale lagtykkelser er det derfor viktig å vente minst 2 til 3 måneder før du bruker den.
Sluttferniss
Oljemalingen tørker ved absorpsjon av oksygen og lys. Dette er en kjemisk prosess. Når malingen er tørr stopper ikke denne oksidasjonsprosessen, men fortsetter i en aldringsprosessen. Til slutt kan dette blir synlig, som sprekker. Når malingen er tørr nok (med lag av normal tykkelse tar dette omtrent ett år, med svært tynne lag tar det flere måneder mindre, og med tykkere lag i flere år) er det derfor lurt å bruke en sluttferniss. Denne sluttfernissen forsinker oksygenopptak og dermed aldringsprosessen. Fernissen bestemmer også den endelige grad av glans og maleriet blir beskyttet mot luftforurensing.
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
Blank sluttferniss består i hovedsak av en harpiks i et løsningsmiddel. Ved matt ferniss er det tilsatt et matteringsmiddel. Ved bruk av en pensel påføres ferniss med et matteringsmiddel (gjelder også med blandinger av blank og matt ferniss), er det viktig at fernissen påføres på slutten med penselstrøk i en retning. Dette bidrar til å sikre et enhetlig grad av glans. Det er også viktig at ferniss med et matteringsmiddel er påført i ett lag. Dette hjelper til å hindre forskjeller i glans og stripedannelse. Hvis matt ferniss blir påført med en sprayboks derimot, kan dette gjøres i flere lag.
Videoen er fra Royal Talens sin kanal på YouTube
En fargerik historie - bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag.
Lær mer ... en faktaserie for oss som ikke kan alt.
Tema som vil bli omhandlet er ulike kunstnerfarger, lerret, papir, malemidler ...
Til neste gang - ta vare på deg selv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar