onsdag 27. august 2014

Lær mer ... Lerret

Bildet er lånt fra Royal Talens.
Fleksible underlag vevd av de tråder spunnet av plante eller syntetiske fibre, blir generelt gitt navnet "lerret". Kvaliteten på lerret bestemmes av en rekke faktorer: dens natur, geografiske opprinnelse og fremgangsmåten for fremstilling av fibrene, kvaliteten på spunnet tråd og på hvilken måte duken er vevd. I de tilfellene der lerret er grunnet, bestemmes også kvaliteten ut fra hvilen grunning som er brukt. Lin- og bomullstekstiler er de mest kjente. Syntetiske stoffer er for eksempel laget av polyester, viskose og akryl.
Bildet er lånt fra Royal Talens.
Enten lerretet er vevet åpen eller lukket, bestemmes finhetsgraden på veven av trådtykkelsen, og at antall tråder til cm2. Finhetsgraden bestemmes også av antall tråder som utgjør renningen og islettstråder (trådene tredd på en vevstol er kalt den "renning", trådene vevet gjennom dem er "islettstråder"). Fordi plantevev hovedsakelig er laget av cellulose, utsettes lerretet for aldring på grunn av fuktighet-, lys-, oksygen- og temperaturvariasjoner. Royal Talens sin lerretserie kjennetegnes av en utmerket pris/kvalitet.

Lin
Stilken fra linplanten gir fibrene som det blir vevd med. Den beste kvaliteten av lin kommer fra Belgia. Når våt lin blir spunnet produserer den beste tråden. Lin er det klart det sterkeste materialet når det kommer til aldring. Linens fuktighetsfølsomhet og dermed risikoen for ekspansjon er eksterm. Hvis et lerret har fått en bulk på seg, ved for eksempel å ha lent seg mot et bordhjørne, er vann løsningen for å rette ut bulken. Ved fukting av baksiden på lerretet vil linen igjen stramme seg til og bli flatt igjen.

Mot slutten av det 15. århundre ble treplaten avløst som maleunderlag til fordel for lin, og i dag har lin rykte for å være det beste kunstlerret. Kvalitetslin er også den dyreste lerretet. Både de fineste og de groveste linlerretene er dyrere enn andre mellomkvaliteter, som nyter størst salgsvolum.
Lin, bilde er funnet på Google.
Bomull
Etter blomstring, oppstår bomullsfiber fra en «pute» rundt frøet på bomullsplanten. Dette blir plukket og brukt til spunnet tråd. Bomull er vesentlig billigere enn lin, og er underlegen i kvalitet. Aldringsprosessen er raskere og dets følsomhet overfor fuktighet er særlig stor. Også bomullslerret med bulk kan utbedres ved å fukte baksiden av området med vann.
Bomull, bildet er funnet på Google.
Jute
Jutefibre er hentet fra ulike hamp (Corchorus capsularis). Fibrene er grove, stive og uregelmessige, og det samme blir lerretet. Den eneste tenkelige grunn til å ønske å bruke jute, er for å få frem disse overnevnte egenskapene. Forskjellen mellom jute- og bomullslerret er mye større enn mellom lin- og bomullslerret. Hvis jute velges, er det anbefalt at lerretet blir grunnet med akryl på begge sider.
Jute, bildet er fra Google.

Syntetiske fibre
Kunstlerret av syntetiske fibre er fortsatt på utviklingsstadiet. Fuktfølsomhet og aldring er ikke lenger et problem, men de store strekningene er et problem. Hvis fibrene strekkes på grunn av overdrevent press, kan de ikke gå tilbake til sin opprinnelige tilstand. Temperaturvariasjoner kan også føre til strekking i en rekke av de ulike typene av syntetisk lerret.
Syntetisk, bildet er funnet på Google.
Lerretsbrett (maleplate)
En maleplate er et stykke solid papp eller fiberplater som er pålimt bomull. Dette hindrer at bomullen ekspandere når brettet utsettes for fuktighet. Royal Talens sine maleplater er i MDF.
Maleplater, bildet er funnet på Google.
Blandet lerret
Blandet lerret består vanligvis av en blanding av lin og bomull, eller bomull og syntetisk fiber. Egenskapene for de forskjellige fibrene kombineres og gi en annen pris/kvalitet.

Lerret på blindramme
Lerret på blindramme har en treramme som lerretet er festet på. Den består av fire blindrammer, muligens med ett eller flere midtstolper og tilstrekkelige kiler. På forsiden av gode blindrammer er det en rund leppe på utsiden som hindrer lerretet fra å berøre innsiden av rammen under arbeidet (dette ville føre til striper i malingen). Leppen er rund slik at det ikke lages sprekker i lerretet når det bøyes rundt rammen. Kvaliteten og tykkelsen av treet avgjør hvorvidt en ramme vrir seg, som også kan være forårsaket av ujevn strekking av lerretet. På større rammer er det satt midtstolper på baksiden, og jo større et lerret er jo flere midtstolper må benyttes. Ved hvert hjørne på innsiden av rammen, og på midtstolpene er det hull hvor den spisse enden av kilene kan settes inn. Hvis lerretet er vridd blir kilene slått inn ytterligere, slik at rammen blir utvidet og lerretet er strammet. Lerretstyper som er svært følsomme for fuktighet må ikke strekkes for hardt; selv lav luftfuktighet kan gi stor spenning på lerretet, og det kan revne.
Bildet er lånt fra Royal Talens.
Forberede underlaget

Kvaliteten på grunnarbeidet vil i stor grad bestemmer den endelige holdbarheten av kunstverket. Papir, papp, tre, bomull og lin kan brukes som underlag for oljemaling, men ikke uten noe grunnarbeid. En ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet underlag vil suge oljen ut av malingen og underlaget vil til slutt bli skadet av oljen. Malinglaget må inneholde tilstrekkelig olje for å omslutte pigmentene og danne en god film. Bare da vil pigmentene være tilstrekkelig bundet sammen og tidlig oppsprekking unngås.
Bildet er lånt fra Royal Talens
I henhold til den tradisjonelle fremgangsmåten for grunnarbeidet, er underlaget først behandlet med et lag av kaninhud- eller harehudlim, eller med lim fremstilt av bein. Dette beskytter underlaget fra absorbsjon av oljen, og gir lerretet god spenning. Et porøst lag påføres deretter over limet. Oljen fra malingen vil trenge inn i porene og malingsfilmen fester seg til underlaget ved hjelp av en rekke «ankere». Mange tradisjonelle formler fins for dette porøse laget, for eksempel basert på tidligere nevnte typer lim blandet med kalk eller oljemaling sterkt blandet med kritt.

Bildet er lånt fra Royal Talens
Den moderne erstatningen for de ofte strevsom gamle fremgangsmetodene er Gesso. Ulike produkter markedsføres under dette navnet og variere mye i kvalitet. Ordet gesso er fra det gamle greske navnet gips, og benyttes av alle produsenter. Talens Gesso er laget ved hjelp av en ren akrylharpiks og er av førsteklasses kvalitet. Egenskapene til gesso i de ulike lagene er i henhold til tradisjonell fremgangsmåte, og er fremstilt i henhold til en spesiell formel. Gessolaget må være tykk nok, og så det er best å legge på to strøk. Det første laget med gesso kan uttynnes med vann for en lett smørbar tykkelse. Det neste laget påføres med ren gesso eller svakt uttynnet med vann. For sterkt sugende underlag kan en først behandle med et lag med akrylbindemiddel, en ren upigmentert acrylharpiks. Etterpå kan gesso deretter brukes, helst på kryss og tvers i to (noe tynnet) lag.


En fargerik historie - bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag.

Lær mer ... en faktaserie for oss som ikke kan alt.
Tema som vil bli omhandlet er ulike kunstnerfarger, lerret, papir, malemidler ...


Til neste gang - ta vare på deg selv!

onsdag 20. august 2014

Lær mer ... Papir

Papir kan være laget av ulike planteråvarer. Japansk rispapir er kjent over hele verden, men halm, gress og bark er også brukt til å lage spesielle typer papir. Før syntetiske fibre i tekstilbransjen ble tatt i bruk, ble kunstnernes papir hovedsakelig laget av filler. Gamle klær og lignende ble most til en masse, og etter at knutene ble filtrert ut, ble vann og lim tilsatt. Da de fleste tekstiler i dag inneholder syntetiske fibre, er ikke lengre dette egnet som råvare. Nå er det tre og bomull som er den desidert mest brukte råvaren for å lage papir.
Bildet er lånt fra Fabriano
Kort historisk oversikt
Navnet papir stammer fra papyrusplanten. Så tidlig som 4000 f. Kr. ble papirark laget av papyrus stilker for både å skrive og male på. Stilker ble halvert, glattet ut og lagt ved siden av hverandre. Et nytt sjikt ble deretter limt på tvers av underliggende lag og arket ble presset og tørket. Papyruspapir er fortsatt i bruk og males på i Egypt, men mest på suvenirer. Rundt det andre århundre e.Kr. ble papyrus erstattet av mye mer holdbart pergament laget av dyrehud.
Papir laget av papyrus

Papir slik vi kjenner den i dag, oppsto i Kina. Rundt 100 e. Kr. Ts'ai Lun laget det første arket. Han malte opp bark av morbærtreet, gamle fiskegarn og tau, og blandet fibrene med vann. Han spredde ut blandingen på en bambussikt slik at væsken fra blandingen kunne renne av. Da festet fibrene seg til hverandre. Deretter ble dette tørket i solen. Papir er fremdeles laget i henhold til dette prinsippet.
Morbærtrepapir
Bomull
Den første høstingen av bomullplanten blir brukt til tekstiler. Det som blir igjen på planten blir på andre runden høstet og presses til baller eller ark. I papirfabrikken dynkes disse bomullsfibre i vann og separeres igjen for så å bli oppmalt. Under oppmaling bestemmes lengden og særlig strukturen av fibrene. Fibrenes holdbarhet og den lave grad av misfarging under påvirkning av lys, gjør at bomull gir den beste kvaliteten på papir.
Bildet er fra Google.
Tre
Papir laget av ulike tresorter kan gi store forskjeller i kvalitet. Papir med spesielt god kvalitet er laget av trefibre fra ren cellulose. Disse fibrene er litt kortere enn bomullfibre, men graden av misfarging er også her meget lav. Jo flere partikler fra treet papirmassen inneholder, jo svakere blir papiret og mer markerte misfarging. Cellulosefibre blir også presset sammen til baller eller ark, for deretter å bli fuktet og separert, og til slutt oppmalt i en papirfabrikk. Rene cellulosebasert papir selges som trefritt papir.
Papir slik vi kjenner det i dag
Produksjon generelt
Papirmassen består av 99% vann. For å få papiret holdbart må vannet som brukes være pH-nøytral (pH 7) eller alkalisk. Dette er både for holdbarheten i papiret, så vel som holdbarheten i maleriet eller tegningen. Lim kan bli tilsatt massen, noe som bidrar til å bestemme absorpsjonkapasiteten av papiret (indre liming). Kritt (CaCO3) kan tilsettes for å motvirke surheten på papiret. Massen blir satt inn i en form og vannet tømmes ut til 65%. Papiret er nå fast nok til å overføres fra formen til filten. Strukturen av filten bestemmer overflatestruktur (korn) på den oversiden av papiret. På filten mister papiret mer vann, og blir etterhvert ført over en dampoppvarmet tørketrommel.

I produksjon av god kvalitetspapir beregnet for vannfarger, blir overflateliming  anvendt (væskeinnholdet av papiret er da 30%) etter tørketrommelen. Limet er ofte gelatin-basert. Papiret blir så ført over tørketrommelen påny. Det endelige væskeinnhold er mellom 6% og 7%.

Avhengig av den ønskede grovheten på overflatestrukturen i papiret, blir papiret presset. De groveste overflatene oppnås ved ikke å presse på papir, og har betegnelsen "rough grain" eller "grain torchon" (fransk). En noe mykere struktur oppnås ved å presse kaldt papir og er betegnet "cold pressed", "CP" eller "grain fin" (fransk). Ved å presse varmt papir blir det enda jevnere og betegnelsen er "hot presset", "HP" eller "grain satiné" (fransk).

Tykkelsen av papiret bestemmes av mengde masse per flateområde, og hvilken styrke og temperaturen på pressingen. Betegnelsen på tykkelsen er generelt i gram pr m2. Hvis en vilkårlig størrelse har betegnelsen 300-gram papir, veier 1m2 300 gram.
Bildet er lånt fra Fabriano.
Håndlaget papir
For håndlaget papir øses papirmasse opp fra blandingen på en flat rist med ramme som har den ønskelige størrelsen. Når massen kommer ut av blandingen er den ristet slik at fibrene ligger på kryss og tvers. Da blir papiret like sterkt i alle retninger, og den utvider seg likt i alle retninger når papiret fuktes. Etter at massen har drypptørket plasseres papiret opp-ned på filten. Et nytt stykke filt blir deretter plassert på toppen hvorpå det neste arker plasseres. Når stabelen er høy nok, blir så mye vann som mulig presset ut i en presse, deretter blir papiret er hengt opp til tørk. Håndlagt papiret har normalt ikke en overflateliming. Fordi massen delvis går under rammen på risten, kan håndlagt papir bli identifisert av de fire uregelmessige kantene.
Håndlaget papir. Bildet er lånt fra Fabriano.
Papir laget i sylinder
Papir med fibre som ligger på kryss og tvers kan også produseres mekanisk. Her er støpeformen en stor sylinder som henger i en beholder med papirmasse. Sidene av sylinderen er lukket. Vannstanden i støpeformen er lavere enn i beholderen, slik at vannet strømmer inn i støpeformen mens papirmassen blir igjen på utsiden. På toppen av den roterende støpeformen blir gjennomvått papir lagt på filt for så å dryppe tørt. Deretter videre til den første tørketrommelen, så overflateliming, siste tørketrommel og til slutt pressing hvis ønskelig.

De beste akvarellpapir er laget i sylinderformen. Gjennom en nøye regulering av overflateliming vil ikke vannfarge absorberes inn i papiret og pigmenter fester seg på laget med lim. Dette resulterer i en optimal fargeintensitet.
Bildet er lånt fra Royal Talens
Maskinlaget papir
Maskinlaget papir er laget på en Fourdrinier maskin, hvor støpeformen er et lang flat transportbånd hvor papirmassen spres utover. Fibrene vil da ligge i lengderetningen i formen. Dette kalles rulleretningen. Papiret er svakt i denne retningen, og kan lett rives og brettes, men det å rulle den opp i denne retning er vanskelig.

Med våte maleteknikker papiret utvider maskinlaget papir seg uregelmessig, forårsaker bulker og fordypninger sammenlignet med  enn med papir laget i sylinder. Da støpeformen føres papiret tilbake igjen mot filten for deretter bli tørket og presset.

Da kapasiteten til Fourdrinier maskin er mange ganger større enn til en sylinder er papiret billigere. Bedre kvalitet på papir kan fremstilles på den maskinen ved at støpeformen rister frem og tilbake under kjøring. Retningen på fibrene blir da litt forskjellig fra rulleretningen, men kvaliteten kan ikke likestilles.

Mekanisk produsert papir beregnet for vannfarge er senere kuttet til riktig størrelse, eller hvis papiret er fortsatt våt, trimmet med en veldig fin, kraftig vannstråle slik at kantene på et ark ser håndlaget ut.

Separate ark har vanligvis et vannmerke og/eller en "Präg" (et stempeltrykk i relieff). Dette gjør papiret lett gjenkjenning på forsiden.
Bildet er lånt fra Royal Talens



En fargerik historie - bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag.

Lær mer ... en faktaserie for oss som ikke kan alt.
Tema som vil bli omhandlet er ulike kunstnerfarger, lerret, papir, malemidler ...


Til neste gang - ta vare på deg selv!

tirsdag 19. august 2014

Lyslykter

Marianne Design har kommet med herlige juledies allerede, så da kan de juleglade av oss allerede begynne med forberedelser :-)

Jeg har laget lyslykter av vaskede syltetøyglass, med denne metoden.

Diesene CR1283 Filigree Angel Heart 39991283 og CR1285 Filigree Snowman 39991285 er perfekte til formålet:





Marianne Design Dies CR1283 Filigree Angel Heart 39991283
Marianne Design Dies CR1285 Filigree Snowman 39991285
Ghiant H2O Gesso Spray 
blonde, hyssing, charm

onsdag 13. august 2014

Lær mer ... Pensler

Bildet er lånt fra Royal Talens.
For ulike malingstyper, er det ulike pensler en kunstner kan velge mellom for å påføre malingen. Kunstneren vil kanskje ha et karakteristisk penselstrøk skal vises, eller påføre malingen jevnt uten noen synlige strøk. For tynne flytende maling er det pensler brukes som kan beholde en stor mengde av væsken, mens andre pensler er laget for å holde en stor mengde av tykk maling. Selv om syntetiske fibre blir stadig mer populært, er de fleste pensler laget av naturlige typer hår. Pensler med topp kvalitet har alle én ting til felles: de er håndlaget.

Kort historisk oversikt

Pensler ble allerede brukt i steinalderen på hulemalerier. De som malte da brukte dyrehår som ble samlet og festet til et håndtak. De gamle egypterne brukte ikke dyrehår, men sivstilker og sivfibre som ble "slått" i endene for å lage en «bust». Selv Cennino Cennini (14. århundre) gir en rekke instruksjoner i hans maleribok for hvordan lage pensler (fra svinebust, ekornhår og mårhår). Kunstnerne laget sine egne pensler. I Frankrike i det 16. århundre spesialiserte en rekke håndverkere seg på produksjon og eksport av pensler.
Egyptisk pensel fra ca. 1390–1352 f.Kr.
Bildet er lånt fra The Metropolitian Museum of Art
I det 17. århundre hadde en rekke tyskere lært penselproduksjon i Frankrike og penselmakerhåndverket foregikk i Tyskland, særlig i Nürnberg og de ​​omkringliggende landsbyene. I dag er verdens største konsentrasjon av penselmakere er funnet der. Kompetansen innen pensler forblir ikke begrenset til franske og tyske håndverkere. Gradvis dukker penselmakere opp i England, USA og Brasil. I det fjerne Østen, spesielt i Kina, ble pensler laget for tusenvis av år siden, i former og typer hår tilpasset de spesifikke kinesiske maleteknikker. I de siste tiårene har disse spesielle penslene også begynt å vises i vestlige markeder. I dag har også Kina og Japan tilegnet seg kompetansen for produksjon av pensler som passer til den vestlige måte å male også.
Bildet er lånt fra Royal Talens
Produksjon og komponenter i en pensel
Bildet er lånt fra Royal Talens
Busten
Når det refereres til en pensel, er det som oftest busten det snakkes. For penselbust fra animalsk hår er det viktig å se på hvilken del av dyret håret kommer fra. For eksempel kan dette være kun hår fra halen eller øret, avhengig av dyret. I en svært detaljert prosess kuttes hårene for hånd og sorteres i henhold til lengde og farge. Hvert hår må justeres slik at alle de naturlige punkter peker i samme retning. Spesielle kammer blir så brukt til å fjerne ullen mellom hårene. Penselmakeren har en følelse for å ta nok hår til de ulike penselstørrelsene. De trente hendene til panselmakeren lager hårbunter og binder dem inn i en perfekt form, for deretter sette dem i en hylse.

Håndtaket
Penselhåndtaker er av forskjellige lengder. Korte pensler brukes hovedsakelig for arbeid som blir laget flatt på bordet og for små malerier. Lange pensler er en forlengelse av armen for større verk. På denne måten kan kunstneren ha mer avstand fra maleriet og få en bedre oversikt over helheten. Jo bedre kvaliteten av børsten, jo flere ganger håndtaket er lakkert for å beskytte den mot fuktighet (løsningsmidler). Tre kan svelle vesentlig når den utsettes for fuktighet og deretter krympe igjen, noe som resulterer i at hylsen løsner. Billige håndtak på pensler er vanligvis ikke lakkert.

Hylsen
Hylsen danner bindeledd mellom håndtak og hårbust. De beste kvalitetspenslene er utstyrt med et rustfritt, sømløst, messinghylse som kan være forniklet eller forgylt. Hylsene av billigere pensler er sømløs og laget av aluminium eller tinn. Hårbusten er festet i hylsen med et kraftig klebemiddel som er motstandsdyktig mot alle typer av løsningsmiddel som brukes i maling.
Bildet er lånt fra Royal Talens
Ulike typer hår og deres egenskaper
Naturlige myke hårtyper
Kolinsky Sable hair (Mår)

Bildet er lånt fra Royal Talens.
Kolinsky er topp kvalitet i gruppen av mårhårspensler. Alle disse stammer fra ulike arter av mårhårsfamilien. Bare håret av halen er egnet. Navnet Kolinsky kommer fra den nordlige russiske Kolahalvøya. Klimaet er så ekstrem at dyret utvikler en enorm vekst av hår. Det forekommer også i deler av Mongolia og Kina. En hale gir maksimum 6 gram hår.

Et kilo Kolinsky hår har samme verdi som et kilo med gull. Jo tykkere pensel, desto lengre må håret være (halve lengden av håret er i hylsen). Veldig lange hår er sjeldne og derfor er prisen på en tykk Kolinskypensel veldig høy. Slike størrelser leveres vanligvis kun på bestilling. Mårhåret kan settes inn i et konsentrert område, slik at en tykk Kolinskypensel både kan brukes på store områder og de ​​fineste detaljene når det males.

Egenskaper
Mårhåret er spesielt sterkt og spenstig, og samler seg alltid til en fin spiss. Den har en meget stor kapasitet på absorberingsevne av væske.

Typer maling
Spesielt egnet til tynne flytende malingstyper (akvarell, gouache og blekk), men brukes også med oljemaling av kunstnere i fine, detaljerte maleri.
Tips: I lys av prisen på en Kolinskypensel, er det ikke anbefalt å blande oljemaling på paletten med denne penslen da den raskt vil slites ut. Bruk en billigere børste eller en palettkniv for dette formål.

Red Sable (Røyskatt)
Bildet er lånt fra Royal Talens
Pensler med hår fra Red Sadle kommer fra halen av et annet dyr fra mårfamilien som bor i Asia. Hårene er mindre lange enn Kolinsky, og prisen er lavere. Røyskatthår blir kun overgått i sine egenskaper bare av pensler med mårhår.

Egenskaper
Røyskatthår er spesielt sterkt og spenstig, og samler seg alltid til en fin spiss. Den har en meget stor kapasitet på absorberingsevne av væske.

Typer maling
Spesielt egnet til tynne flytende malingstyper (akvarell, gouache og blekk), men brukes også med oljemaling av kunstnere i fine, detaljerte maleri.

Squirrel (Ekorn)
Bildet er lånt fra Royal Talens
Ekornhår kalles noen ganger Petit Gris (liten grå) på fransk. Pensler med ekornhår er tradisjonelt franske vannfargepensler. De grå ekornene bor i Frankrike. Igjen er det kun halen som benyttes til fremstilling av pensler. I dag er det franske ekornet beskyttet, og nå kommer håret fra kanadiske ekorn og russiske "blå Kazan 'ekorn. Det tradisjonelle navnet Petit Gris er imidlertid beholdt. Foruten metallhylse, er ekornhår ofte satt i fjærpenn av svane. Ekornhår kan også settes i en ekstremt fin spiss.

Egenskaper
Ekornhåret er veldig mykt, ikke meget elastisk, og har den største væske absorberingsevne av alle type hår.

Typer maling
På grunn av de ovennevnte egenskaper er ekornhåret kun egnet for meget tynne maling, f.eks akvareller og blekk.

Ox hair (Oksehår)
Bildet er lånt fra Royal Talens
Pensler med oksehår er laget kun fra de lange hårene på forsiden av ørene. Den beste hårkvaliteten kommer fra Alpinekyr, fra Frankrike, Sveits, Italia, Østerrike og Slovenia. Håret er tilgjengelig i ulike farger. Hvit og blondt oksehår kommer hovedsakelig fra Alpinestorfe. Mørkebrunt og svart hår kommer fra Sentral-Europa og Sør-Amerika. Oksegårpensler er sterke og billig.

Egenskaper
Absorbsjonevnen er god, det samme er elastisitet. Håret er svært motstandsdyktig mot slitasje.

Typer maling
Oksehårspensler er egnet for alle typer maling.

Goat hair (Geitehår)
Bildet er lånt fra Royal Talens
Håret som vokser over ryggraden blir brukt for pensler. Geitehår kommer i hvit og brun. Bruksområdet inkluderer å lage billigere etterligninger av de tradisjonelle ekornhårpensler bundet i en svanefjærpenn.

Egenskaper
Hårets elastisitet er dårlig til god, men det har god absorberingsevne. Geitehåret er motstandsdyktig mot slitasje.

Typer maling
Tynn flytende malingstyper (vannfarger, gouache) og trykkfarger, så vel som lakk.

Badger hair (Grevlinghår)
Bildet er lånt fra Royal Talens
Pensler med grevlinghår er laget av hår som vokser på ryggen av grevlingen. Tradisjonelt ble grevlingshårpensler brukt for å få til svært gradvise fargeoverganger. Grevlinghår er ikke egnet for maling som tynnes med vann da håret blir veldig slapt og sveller så mye at børsten ikke lenger kan brukes.

Naturlig stive hårtyper
Pensler med stuv bust er laget av svinbust. Regionen grisen kommer fra bestemmer kvaliteten. Bare håret som vokser over ryggraden blir brukt. Den naturlige spissen av håret har en splitt.

Chungking
Bildet er lånt fra Royal Talens
Den fineste kvalitetet kommer fra den kinesiske provinsen Chungking. Håret er pre-sortert i Kina etter lengde, vasket og bleket.

Egenskaper
Chungking er en stiv hårtype, og som også er veldig spenstig. Håret går alltid tilbake til sin opprinnelige form. Den flytende absorberingsevne er lav. Malingens absorberingsevne på den annen side er svært god. Et Chungking pensel kan holde en stor mengde av tykk maling.

Typer maling
Ideell for tykke typer maling som oljemaling og akryl.

Hankow
Hankow er en kinesisk provins der denne mykere kvaliteten på svinbust kommer fra. Dette håret er også vanligvis markedsført i bleket form og bare kalt bust eller svinebust.

Egenskaper
Litt mindre stiv enn Chungking.

Typer maling
Tykke typer maling.
Bildet er lånt fra Royal Talens
Europeiske svinbust
Dette håret er på alle måter dårligere i kvalitet enn kinesiske hårtyper. Den leveres hovedsakelig ubleket og brukes for billigere pensler, til hobby- og skolemaling.

Syntetiske hårtyper
Bildet er lånt fra Royal Talens
Pensler med hårbunt laget av syntetiske materialer blir stadig mer populært i markedet. De første syntetiske penslene var laget av nylon. Men absorberingsevnen på disse børster var så dårlig at nylon ble byttet ut med et mye bedre polyesterfiber. De beste kvaliteter er funnet under betegnelsen «Selected Filament». Fibrene variere fra stiv til rimelig myk og kan farges i alle farger, for eksempel å imitere naturlige hårtyper. Det ultimate målet er å få til den samme kvaliteten på sjeldne typer dyrehår, med disse polyesterfibrene. Pris- og kvalitetsforholdet er svært gunstig.

Egenskaper
Fibrene er spesielt elastisk og har en absorberingsevne på væske som varierer fra rimelig til bra.
Kapasiteten for fastsetting av tykk maling er bra. Slitestyrke er også bra, med unntak av én teknisk bruk: hvis en pensel gjentatte ganger er brukt til å pensle ut en tykk maling på maleriet, vil tuppen av fibrene brenne på grunn av varmen som genereres av friksjon. Dette resulterer i en penseltupp som stikker ut i alle retninger.

Typer maling
Alle typer maling.

Former på pensler
Selv om bare mårhårsvarianter og ekornhår kan formes til virkelig skarpe pensler, kan alle typer hår i teorien formes til hvilken som helst form. Hver variant gir sin egen karakteristiske penselstrøk som i sin tur er påvirket av typen av hår anvendes.
Hårbunten er vanligvis limt lett sammen for å hindre skade på håret under transport. Som et resultat kan formen på hårbunten variere.
Bildet er lånt fra Global Hobby og Kunst
Rund pensel
Runde pensler kan bare lages av myke hårtyper eller polyester. Hårene inne i pensel er lengre enn de på utsiden. Penselen er rund når den er tørr. Tuppen formes når penselen blir fuktig.
Bildet er lånt fra Global Hobby og Kunst
Akvarellpensel
En akvarellpensel består av to forskjellige hårbunter som er satt sammen. En lengre tynn hårbunt med en skarp spiss i sentrum og en kortere bunt som omgir denne som en kappe. Kappen fungerer som en beholder hvorfra den sentrale bunten blir matet. Begge bunter kan være av den samme type av hår, for eksempel røyskatt.

Selv om ekornhår har størst kapasitet på vannopptak, vil en kombinasjon av røyskatt (sentrum) og ekorn (kappe) gi det beste resultatet. En kunstner ville være i stand til å fortsette å arbeide med en akvarellpensel i lang tid før penselen må i malingen igjen.
Bildet er lånt fra Global Hobby og Kunst
Skrivepensel
Skrivepensler er pensler med ekstra langt hår. Håret følger bevegelsen av håndtaket i en bevegelse. Det lange hårer kan inneholde en relativt stor mengde væske, slik at lange linjer eller striper kan lages i et strøk. Det fins runde og flate skrivepensler.
Bildet er lånt fra Global Hobby og Kunst
Kattetunge
Denne formen kombinerer fordelene med en flat og en rund pensel. Når hårbunten limes børsten synes å være spiss. Når limet er fjernet vil den virkelige formen blir synlig.
Bildet er lånt fra Global Hobby og Kunst
Viftepensel
En viftepensel lager jevne overganger i oljemaling fra en farge til en annen. Først lages overgangen fra farge til farge med for eksempel en myk pensel. Med å sveipe forsiktig over toppen av denne overgangen med en viftepensel kan man eliminere de siste spor av penselstrøk. En viftepensel er også ideelt for produksjon av myke maling overganger i tørre pastellteknikker.
Bildet er lånt fra Global Hobby og Kunst
Fordriver
En fordriver er en meget bred flat pensel, og kan brukes til å male ekstremt store områder. Fordriver i svinebust blir ofte brukt for å grunne et underlag. Frodrivere laget av mykere hårtyper og av Chungking, er gode lakkeringspensler.
Bildet er lånt fra Global Hobby og Kunst
Sjablongpensel
En hard rund børste med en flat tupp. Det er den eneste penselen som tuppen av harde hår blir kuttet av. Det brukes for eksempel på sjablonger med tykk maling.
Bildet er lånt fra Global Hobby og Kunst
Stell av pensler
Levetiden til pensler kan forlenges betraktelig ved å bruke dem riktig og vedlikeholde dem godt. Spesielt ved bruk av maling som tørker fort og blir vanntett (for eksempel akrylmaling) må penslene regelmessig holdes fuktig eller rengjøres med løsningsmiddel beregnet for malingstypen for å hindre at maling tørker fast i penselen.

Aldri la mykhåret pensler stå i bindemiddelet på tuppen. Hårbunten kan ødelegges.

Bildet er lånt fra Royal Talens
Rengjøring av pensler
Etter å ha malt kan pensler rengjøres som følger:
  • Tørk først penselen med en klut eller papir. Press forsiktig ut malingsrestene fra hylsen og ut mot tuppen, særlig når man bruker tykk maling
  • Skyll ut restene av vannfarger i vann.
  • Skyll restene fra oljemaling i white spirit.
  • Vaske penselen i hånden med husholdningssåpe og vann (helst lunkent) og skyll børsten. Gjenta dette til skummet er helt rent.
  • Skyll igjen grundig med rent vann og riste ut overflødig vann.
  • Form hårbunten til sin opprinnelige form og la penslen tørke flatt på bordet.
Bildet er lånt fra Royal Talens
Inntørkede pensler
Pensler som er blitt harde på grunn av malingsrester kan reddes. Ved ikke-vannfast maling, la penselen ligge bløtt i vann til malingen er blitt myk. Deretter vask den som er beskrevet ovenfor.

Ved akrylmaling, la penselen ligge i ca en time i Akryl Remover. Deretter vask, men bare håret og hylsen, da lakken på håndtaket kan også bli påvirket.

Oljemaling tørker så langsomt at det er tilstrekkelig tid til å rengjøre penslene på normal måte. Hvis penslene har tørket i oljemaling, kan penslene bare reddes ved å bruke (veldig) aggressive løsemidler.


En fargerik historie - bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag.

Lær mer ... en faktaserie for oss som ikke kan alt.
Tema som vil bli omhandlet er ulike kunstnerfarger, lerret, papir, malemidler ...


Til neste gang - ta vare på deg selv!