tirsdag 24. juli 2012

Bursdagstiara

Har laget en tiara til en prinsesse på 8 år.



Brukte en hvit kartong 12"12" som utgangspunkt og tegnet opp formen med en dies fra Marianne design som mal; Creatables - Oval by Anja (39990236).



La den største diesen i settet  på kartongen og tegnet av til jeg fikk den fasongen jeg ønsket på tiaraen. Lengden er 30 cm (12") som kartongen jeg tok utgangspunkt i.

Klipte ut, og la den hvite kartongen på det rosa mønsterarket jeg ville bruke og tegnet av, klipte ut slik at den rosa ble litt mindre enn den hvite, for jeg ønsket å ha en lys kant synlig rundt mønsterarket.


Pyntet med roser,  Staz Halvperler m/lim og Staz Blondehjerter m/lim. Bokstavene er opprinnelig hvite selvklebende bokstaver med glitter. jeg har fargelagt de med Touchmarker Cosmos. 

Binder tiaraen sammen bak med blonde. 



























torsdag 12. juli 2012

Leken akvarellteknikk





Å sitte ute og male på sommeren er ren rekreasjon. Her viser jeg dere en morsom og enkel teknikk som gir rom for fantasi og lek i akvarellmalingen. Dette er også morsomt å gjøre sammen med barn. Jeg har ofte hatt slike oppgaver til mine små elever og det er like populært hver gang. Her kan jeg putte inn lære om både form og fargeperspektiv.

Rembrandtfargene er spekkfull av farge og intensitet.

Penslene jeg bruker er Alf Bjercke. De har en fantastisk sugeevne og som det vises på bildet har den en sylspiss tupp selv om du velger en stor pensel.



Fukt arket eller akvarellerretet godt med vann. Påfør godt med farger og la de flyte utover. Pass på at ikke noen områder tørker. Fyll penselen med vann og maling. Jobb hurtig.

Ha plastfolie klar og legg dette over malingen. Ikke stryk den utover, det skal være luftbobler. La dette tørke.





Når du tar av plasten (malingen må være tørket) vil du se at den har laget former og mønster. Da er det bare å ta frem fantasien :) Snu bildet og studèr det i alle retninger. Se om du finner former som kan inspirere deg til figurer.

Denne gangen så jeg ganske klart en lite jente med gul kjole. Andre ganger kan jeg bruke lenger tid på å finne noe, men jo oftere du gjør dette jo mer utvikler du evnen til å se og finne det mest utrolige i dine bilder.

Jeg for min del finner ofte ansikter, fugler, sommerfugler eller fisker. Du finner sikkert helt andre ting. Det kommer litt an på hva vi er opptatt av tror jeg :)





Jeg begynner som oftest med å male inntil figuren jeg ser med svak farge for å få den tydeligere frem. Men denne gangen gjorde jeg det motsatte. Jeg syntes at den lille vevre skikkelsen skulle få være nettopp det, lys og vever. Derfor fylte jeg penselen med vann og vasket forsiktig bort litt farge rundt henne. Når dette var tørket brukte jeg litt mørkere farge for å lage litt konturer. Og her kan du se hvor tynne strek du kan lage selv om penslene er forholdsvis store. Du kan gjerne bruke akvarellblyanter for å tegne opp det du ser også.



Så la jeg litt mer farge på kjolen og hatten og la grønt på en stilk som allerede var der. Og slik vil jeg fortsette til bildet blir ferdig. Jeg anbefaler deg til å lage opp noen bilder som du kan skifte på å male på. Av og til kan man gå i stå og ikke "se" noe mere. Da lønner det seg å legge bildet litt til side og heller jobbe på et annet så lenge.

Lykke til og bare legg inn kommentarer og spørsmål så skal jeg forsøke å svare dere så godt jeg kan :)

Kreativ hilsen Mariann S

torsdag 5. juli 2012

En fargerik historie: Sepia


Sepia
Fra svømmende blekkhus til digitale programmer

Spør du folk hva de forbinder med Sepia, er det godt mulig at du får ulike svar som en blekksprut, en brun farge, teknikken som brukes i noen av Rembrandt sine tegninger eller den nostalgiske fargen på gamle fotografier. Alle disse svarene er riktige, enten direkte eller indirekte. Fellesfaktoren er den karakteristiske brune fargen, fra den opprinnelige sepia til videreførte konsepter og et moderne pigment.

Naturlig blekk
Den tiarmede blekkspruten, som på latin heter sepia officinalis, lever i Atlanterhavet, Nordsjøen og Middelhavet. Det er ikke bare mennesker som er glade i å spise blekksprut, men også rovfisk. Den er derfor utstyrt med en blekkpose som støter ut en mørk sky av blekk, som et røykteppe i krig. Disse blekkposene ble brukt til blekk og transparent maling. Etter at blekkspruten ble fanget, ble sekken fjernet, festet til en snor og hengt opp til tørk i sola. Dette luktet langt fra behagelig og er trolig årsaken til at dyret ble kalt sepia, ordet stammer fra det greske sèpein som betyr "å råtne”. En annen metode å utvinne fargestoffet fra blekkspruten på, var ved å presse ut blekket mens de var levende og la det deretter til tørk. For videre produksjon av blekk eller maling, ble den tørkede væsken malt opp til pulver og deretter løst opp i vann ved hjelp av ammoniakk. For å forbedre bindeevne ble gum arabic eller skjellakk tilsatt.

Ulempene med sepia var at den var svak i fargen og hadde dårlig lysekthet. I begynnelsen av det nittende århundre ble det imidlertid oppdaget at man kunne utvinne stoffet som faktisk var ansvarlig for fargen ved hjelp av kaliumhydroksid og saltsyre. Dette resulterte i en farge med mye høyere fargeintensitet og uten forurensninger. Den dårlige lysektheten ble imidlertid ikke bedre. Fargen falmet raskt i kontakt med lys. I tykke lag ser Sepia sort ut, men fortynnet eller som flytende blekk har den en vakker rødbrun undertone.

Sepia som en tegneteknikk
Hvem har ikke sett de brune tegningene på vasket papir tegnet av både gamle og nye kunstnere. Ved hjelp av en penn laget av bambusrør, i gamle dager også en fjærpenn, skissert de raskt opp motivet. Blekket fikk kort tid til å tørke før man løste opp deler av strekene med en pensel dyppet i vann og dro blekket utover for å skape skygger. Rembrandt var en av kunstnerne som var ekspert i denne teknikken, disse tegningene blir ofte referert til som ”sepia tegninger ". Men brukte faktisk Rembrandt sepia i disse tegningene? Nærmere undersøkelse har avslørt at han brukte et blekk ved navnet "Bister ”, laget av et brunt fargestoff som utvinnes fra sotet av brente valnøttskall eller brente bøketre. Hvis man graver dypere, finner man et omfattende studie utført av Metropolitan Museum of Art i New York. Dette sier at Rembrandt ikke brukte sepia og heller nesten aldri Bister, men eikegalleblekk, noen ganger tilsatt ekstra pigment som brent umbra. Navnet Sepia refererer derfor til en tegneteknikk der fargestoffet fra blekkspruten aldri ble brukt.

Sepia i fotografi
Sort-hvitt fotografier fra gamle dager, falmet rask når de ble utsatt for lys. Dette kunne betraktelig forbedres ved å behandle bildene med visse typer kjemikalier, bieffekten var at bildene ble brune, men dett godtok eigerene. Denne prosessen ble kalt sepia toning, etter fargen på blekket fra sepia officinalis, men heller ikke her ble blekkspruter brukt. Sepia toning brukes fortsatt i fotografering, av nostalgiske grunner og uten bruk av kjemikalier. Med et enkelt trykk på en knapp i et fotoredigeringsprogram eller på et kamera, ser bildene er fra de svunne tider.

Sepia i moderne maling
Faktumet at naturlig Sepia ikke er lysekte, er grunnen til at det ikke lenger brukes i kunstmaling. Rembrandt sine oljefarger og akvareller inneholder ekstremt stabile pigmenter med høyest mulig grad av lysekthet.

Visste du at ....
Navnet Calamari, retten med friterte skiver av tentaklene til blekkspruten, stammer fra det latinske ordet calamarium, som betyr blekkhus?

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

En fargerik historie: Karmin


Karmin
Farge av insektblod

Fargen Karmin (Carmine) har vært brukt mer enn 2000 år i både tekstiler og kosmetikk. På 1700-tallet ble det produsert karminpigment i lakkert form utvunnet fra lus. Fargen var imidlertid kjent for sin dårlige lysekthet. I disse dager blir den derfor fremstilt av et stabilt, syntetisk pigment. Navnet Carmine kommer trolig fra det arabiske ordet «Chamra», som betyr rød og som ordet Crimson også stammer fra. Den mørkerøde fargen, med sin dårlige lysekthet, ble først på 1700-tallet brukt som et lakkpigment i maling. Men Karmin ble allerede i antikken brukt av egypterne, grekerne og romerne til farging av tekstiler. De hentet fargestoffet fra lusen «Cochineal» som levde på Kermes-eiketrær. I middelalderen ble begrepet «scarlet» innført. På grunn av den høye prisen kunne bare rike mennesker (kirkeledere, fyrster og embetsmen) tillate seg en karminrød kjole eller kappe.

Spansk rød
Når de spanske conquistadorene begynte sin erobring av Mexico på begynnelsen av 1500 tallet ble de møtt av Aztekernes tekstiler og ansiktsmaling som hadde en rødere fargetone enn de noensinne hadde sett før. Fargestoffet viste seg å være utvunnet fra parasittdyr på Nopal-kaktusen. Spania så et tomrom i markedet, så «Spansk Rød» ble sendt i store mengder til Europa. Ca. 150 000 insekter måtte til for å produsere bare 1 kg fargestoff, så mange Nopal-kaktusplantasjer ble anlagt. Dette førte imidlertid ikke til at karminfargen ble billigere. Tvert imot, spanjolene holdt opprinnelsen til fargestoffet hemmelig og kjørte opp prisen så høy at den tangerte gullprisen. I lang tid kunne rivaliserende makter bare gjette opphavet. Men med ankomsten av stadig nye kolonister, kom opprinnelsen til fargestoffet frem i lyset. På 1800 tallet ble det spanske monopolet opphevet etter at det ble oppdaget at Nopal-kaktusen like godt kunne vokse i andre Sør Amerikanske land, i Indonesia og på Kanariøyene.

Cornelis Drebbel
På 1700 tallet fant den nederlandske oppfinneren Cornelis Drebbel ut hvordan man ved hjelp av en kjemisk reaksjon fester fargestoffet til en uoppløselig substans. Dette resulterte i et «lakkert» pigment. Fra da av ble Karmin også å bli brukt i kunstmalerier. Riktignok i begrenset grad, grunnet dårlig lysekthet. Velkjente mestere som William Turner, George Braque og Cezanne brukte Karmin, men vi kan bare nå gjette hvordan disse rødfargene så ut opprinnelig. Karmin-lakkpigmentet var da svært forskjellig fra det pigmentet som er tilgjengelig nå. Karmin fra Rembrandt-serien blir nå produsert av et syntetisk pigment med høyest mulig lysekthet, noe som gjør at den fantastiske mørke røde fargen er en viktig del av en kunstners palett.

Visste du at ...
Det naturlige fargestoffet som er utvunnet fra lus, blir fortsatt ofte brukt i kosmetiske produkter som leppestift, neglelakk og øyenskygge? Fargestoffet som heter E120 tilsettes ofte en rekke matvarer som juice, yoghurt, iskrem og søtsaker.

Egenskaper
Karmin er en transparent mørk rød farge som tenderer mot fiolett. Dette gjør fargen godt egnet til transparente fargelag, lasering, glassmaling og fargeblandinger med Ultramarine eller Phthalo blå til fiolett.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside