mandag 30. april 2012

En fargerik historie: Indigo


Indigo
Blå planteekstrakt

Pigmentet Indigo var populært blant kunstnere allerede i romertiden. Senere også blant kunstnere i resten av Europa, særlig mellom år 1300-1800. Den blå fargen ble opprinnelig utvunnet fra planter. Denne naturlige varianten forsvant da den tyske kjemikeren Adolf van Baeyer utviklet et syntetisk indigo-pigment. I dag er Indigo laget av pigmenter med en utmerket lysekthet.

Fargen Indigo har en lang historie som trolig strekker seg mange tusen år tilbake til før kristen tid. Navnet kommer fra det greske ordet Indikon eller "malerutstyr fra India". Indigo ble opprinnelig hentet fra planter som inneholdt fargestoffet Indigotine. I Europa var dette blomsten «woad» eller «Isatis tinctoria». Bladene på planten ble malt og deretter lagt i varmt vann til det begynte å gjære. Denne prosessen utløste et fargestoff med en søtlig lukt og som farget vannbadet gult. Planterestene ble deretter filtrert ut og vannet overført til grunne basseng. Vannet ble så pisket med kjepper for å tilføre oksygen. Dette utløste en kjemisk prosess, som resulterte i at blå avleiringer ble dannet på sidene og bunnen av bassenget. Dette ble skrapet av, formet til kaker og lagt til tørk. For å fremstille maling, ble disse kakene malt og deretter blandet med bindemiddel som egg eller voks.

Blåfargeverk
Farging av tekstiler derimot, var ikke en så velduftende prosess. Fargekakene ble først lagt i vann sammen med kli og urin, som resulterte i en gul væske. Tekstilene ble så lagt i denne væsken, vanligvis på en lørdag, og deretter hengt opp til tørk på mandag. Når oksygen ble tilført under tørking, kom den blå fargen frem. Det er faktisk her begrepet "blå-mandag» stammer fra. Farging av tekstiler på denne måten ble gjort i blåfargeverk. Det ble en stor, blomstrende virksomhet både i England, Benelux-landene, Frankrike og Thüringen i Tyskland. Den portugisiske oppdageren Vasco da Gama fant på slutten av 1400 tallet en plante i Asia som inneholdt tretti ganger mer blått enn «Isatis tinctoria». Denne planten fikk navnet «Indigofera tinctoria». Blåfargen ble kalt Indigo. Det ble gjort voldsomme forsøk på å stoppe importen av denne til Europa, til og med dødsstraff ble innført . Men Vasco da Gamas oppdagelse ble allikevel slutten på den lukrative epoken for planten «Isatis tinctoria».

Adolf von Baeyer sin syntetiske Indigo
Under den industrielle revolusjonen klarte den tyske kjemikeren Adolf von Baeyer å analysere og deretter syntetisk fremstille fargen Indigo. Produksjonsmetoden ble utviklet, og etter 1915 ble nesten ikke Indigoplanten nesten ikke brukt lenger. Men også dette pigmentet har blitt erstattet. Hovedårsaken var et ønske om å forbedre lysektheten. Fargen Indigo i Rembrandt akvarell består av to pigmenter som har en lysekthet på minst hundre år under museumsbelysning (+++).

Udefinerbar blåfarge
Blåfargen Indigo var vanskelig å definere fordi fargenyansen i stor grad avgjøres av type og kvalitet på planten som ble brukt. Max Doerner skriver sin bok «Schilderkunst, materiaal no techniek» at skyggen ligner Berlinblå. Fysikeren Isaac Newton derimot plasserte fargenyansen mellom blå og fiolett. Rembrandt akvarell har valgt en mørkere Indigo som tenderer mot grønt.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

søndag 29. april 2012

En fargerik historie: Gamboge



Gamboge
Gyllengul, giftig sevje

Det vakre, gyllengule pigmentet ble allerede brukt i middelalderen til fargelegging av dekorative bokstaver og illustrasjoner. Den transparente fargen kommer fra sevjen til Garcinia treet. Siden den er giftig og har dårlig lysekthet, har den opprinnelige Gamboge, blitt erstattet med syntetiske og ufarlige pigmenter (”New Gamboge”), som ikke falmer når de utsettes for lys.

Garcinia treet (også kalt Gamboge treet) stammer fra Sørøst-Asia. Navnet Gamboge kommer fra Gambogia, det latinske ordet for Kambodsja. Når trærne er ti år gamle og rundt femten meter høye, blir den gule, melaktig sevjen tappet fra treet. Dette kan gjøres på to måter, enten ved å lage et snitt i barken eller ved å bryte av grenene. Saften som renner ut, samles i hule bambusrør. Der begynner den å tørke. For å drive ut så mye fuktighet som mulig, blir rørene rotert over ild. Man får da såkalte ”Gamboge stenger ", som er en ren, brun og fast masse.

Den naturlig utvunnede Gamboge består av en fjerdedel vannløselig gummi og tre firedeler uløselig harpiks. Det er kun harpiksen alene som gir den gule farge. Gulfargen er derfor knapt synlig i en klump av Gamboge. Fargen kommer først til syne etter at klumpen eller den ferdig akvarellfargen blir berørt av en pensel dyppet i vann. Gummien blir løst opp og de mikroskopiske harpiks partiklene frigjøres og gir den karakteristiske varme, gule fargen. Den er nå klar til å males med.

Til tross for den vakre gylne, transparent fargen, fremstilles ikke Gamboge naturlig lenger. Sevjen fra Garcinia trærne er ekstremt giftig og har dessuten dårlig lysekthet, som resulterer i fargen falmer. I fargeutvalget til Rembrandt akvarellfarger er pigmentene basert på ufarlige pigmenter av høy grad av lysekthet, slik at bilder malt med fargene forblir uendret i minst 100 år under museumsbelysning.

I tillegg til den gule fargen, inneholder sevjen fra Garcinia treet ingredienser som er brukt i medisin mot revmatisme og tarmproblemer og også i slankeprodukter. Selvfølgelig kun i små doser, 4 gram ren sevje ville vært dødelig.

En fargerik historie
Bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag. Hver måned legger Royal Talens ut en ny fargerhistorie på deres Rembrandt-nettside. Vi oversetter de til norsk og legger de ut her på bloggen etterhvert. Vil du motta historiene direkte på e-post fra Royal Talens på engelsk kan du registrer deg her.

Les alle fargehistorien på bloggen vår.

Interessert i følge med på Rembrandt kunstnerfarge? Følg Rembrandt sin egen facebookside

søndag 22. april 2012

Funky Art Journalside



 Først lekte jeg meg med Touch Brush Markers. Dette er alkoholbaserte tusjer med myke penseltupper som kommer i 168 farger, og de finnes også i en serie med harde spisse tupper.



Tusjene lager fantastisk flotte laveringer :)


 Legg merke til de klare rene fargene som disse tusjene har.


Så sprayet jeg arket med vann.



Med en pensel lot jeg flytende tusj renne nedover siden. Den flytende tusjen er i serien Ecoline fra Royal Talens







Med sjablonger og gesso laget jeg blomster. Når jeg påfører gessoen over sjablongen bruker jeg malerkniv som er glimrende til å få et jevnt lag med gesso.
Husk å rengjøre sjablongene før gessoen tørker!





Alle som driver med Art journaling og Collage bør ha Gel Medium.
Dette fungerer som en lim som tørker gjennomsiktig, og den finnes i både matt og blank. Jeg brukermatt Gel Medium siden jeg ikke liker blank effekt, men det er en smaksak.

Stryk gel medium både på forsiden og baksiden på det du skal lime på.


Så begynner leken og det jeg liker aller best, nemlig drodling og skrift.

Jeg brukte igjen sjablongen som nevnt tidligere. Denne gangen la jeg den ned på arket og tegnet med hvit tusj. Jeg brukte også hvite tusjer samt Touch tusjene og tegnet rundt sirklene for å lage blomster og for å skrive. Så stemplet jeg sommerfugler og limte på figuren med gel mediumen. Boken jeg arbeider i er en Fabriano skissebok som ser slik ut:

Den har papir som er 200g/m og du får den i tre størrelser. Jeg har her jobbet i formatet 23 x 30 cm (ca A4)


Produkter jeg har brukt:

StazOn vannfast stempelpute

mandag 16. april 2012

Hva er Art Journaling?

Art Journaling er en kreativ prosess hvor du skriver, tegner, maler, drodler, skisser osv i en bok. Og egentlig er det nettopp det det er – en kreativ prosess der prosessen egentlig er viktigere enn det ferdige produktet.

En Art Journal er i motsetning til vanlige dagbøker som kun bruker det skrevne ord, en bok vi fyller med farger, drømmer og lek.

Vi kan jo egentlig kalle det en Kunst Dagbok på norsk, men jeg synes av en eller annen grunn det høres for ambisiøst ut. Kreativ Dagbok høres kanskje bedre ut. Men selv om jeg ikke er så begeistret for at engelske ord sniker seg inn i det norske språket så føles det mest riktig å kalle det Art Journaling.

Det finnes ingen regler om hvordan er AJ side skal se ut, og et raskt søk på nettet vil vise deg at det finnes like mange måter å uttrykke seg på som det finnes mennesker som lager AJ. Og det samme gjelder bruk og valg av materialer.

Du kan male, bruke tusj, fargeblyanter, stempler, sjablonger, klippe i magasiner og lime inn osv osv. Å drive med AJ er en slags basill. Er du først bitt blir du ikke lett kvitt den. Det er en morsom og lekende måte å utvikle og å arbeide med kreative uttrykk og teknikker. Det passer for alle aldersgrupper. Mine elever er fra 9 – 90 år (tro det eller ei). Og det passer like godt for en som aldri har tatt i en pensel eller blyant som for den som har lang fartstid mellom malertuber, tusjer og pensler.

Du bruker enten bøker som er beregnet til dette formålet (her er en av de jeg bruker) eller du kan lage din egen AJ av en gammel bok. Når du så føler deg litt varm i trøya finnes det utallige bøker og kurs om hvordan man kan binde bøker selv ….

Lykke til :)

HUSK COPYRIGHT :)


Mvh

Mariann S

lørdag 14. april 2012

Art Journalside

Jeg begynte med å påføre med svamp klare farger med PanPastel. Når siden var fylt fikserte jeg med fixativ. Jeg liker best å bruke spray og ikke flytende.



Så fant jeg fram silkepapir og stemplet med vannfast svart stempelpute (Stazon) sommerfugler og blomster på det. Jeg rev så av noen biter med silkepapir samt sommerfuglene og blomstene og limte disse fast med Gel Medium Matt. Legg papiret ned og stryk gel medium på. Jeg liker ikke klipte kanter siden de gir et hardt inntrykk, så jeg tar litt vann på en pensel og påfører det rundt figuren jeg har stemlet. Da kan jeg lett rive uten å ødelegge figuren.





Når dette var tørt påførte jeg PanPastel gjennom sjablonger litt flere og større sommerfugler.
Husk å fixere etterpå.





Så tok jeg frem min nye forelskelse de nye Toutchtusjene som har penselsplitt i den ene enden, og brukte nå sjablonger til å tegne blomster og snirkler. Jeg brukte også en vart vannfast tusj til å tegne konturer. ( Sakura Pigma Graphic 1,0 )



Siden sommerfugler er min store svakhet får jeg aldri nok av de, - så jeg måtte selvsagt ha med et par riktig store :) Jeg brukte sjablong og påførte Gesso. Dette gjør at det blir en opphøyd effekt.





Når disse var tørr påførte jeg igjen PanPastel. (For tålmodige sjeler kan hårtørrer eller enda bedre en embossingpistol forkorte tørketiden av gessoen betraktelig). Jeg fuktet så en tannbørste med vann og strøk over PanPastelfargene, og sprutet ned på siden for å lage en litt duset effekt.





Jeg "drodlet" jeg rundt blomster og figurer med hvit tusj.



Så limte jeg på et vintagebilde med Gel Medium Matt. Jeg sluttførte siden med enda mere drodling, tegning og bokstaver med hvit tusj.